Gröna Lund
| Gröna Lund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Grunnlagt | 3. august 1883 | ||
| Nettside | www | ||
 Gröna Lund 59°19′23″N 18°05′46″Ø | |||
Gröna Lund, kalt Grönan, er en fornøyelsespark på Södra Djurgården i Stockholm, Sverige. Fornøyelsesparken ble grunnlagt i 1883 og er Sveriges eldste. Den har en rekke kjente attraksjoner. Hver sommer opptrer noen kjente artister i fornøyelsesparken. Fornøyelsesparken eies nå av Parks & Resorts Scandinavia AB. Navnet, Gröna Lund, kommer fra en stor hage "Gröna lunden" som tidligere lå på samme sted. Gröna Lund ligger i Kungliga nationalstadsparken.[1]
Grönan[rediger | rediger kilde]
Parken har rundt 30 kjøreattraksjoner samt restauranter og barer. Det er også 2 scener og dansegulv. Hvert år har man over 60 konserter og mange dansekvelder i parken. Restuarant Tyrol ligger på området. Man har dessuten tillatelse til utvidelse av parken .[2]
På Stora scen har man hatt besøk av mange internationelle artister Blant annet Europe, The Hives, Ramones, Louis Armstrong, Jimi Hendrix, Bob Marley, Paul McCartney, Sweet, Jussi Björling, Damian Marley, Abba, Troye Sivan, Lady Gaga, Bryan Adams, Alexander Rybak, Kiss og Alice Cooper.
Historie[rediger | rediger kilde]
Før tivoliet[rediger | rediger kilde]
Gröna Lund er en gammel fornøyelsesplass. Allerede på 1700-tallet var denne trakten omtalt av Carl Michael Bellman. Gröna lunden var fra begynnelsen navnet på en stor hage i Djurgårdsstaden.[3] Senere var det en krog mellom Mjölnargården og Bellmanshuset. Dette vertshuset omtales i fire av Fredmans epistler av Bellman. Området hvor tivoliet ble plassert, ligger noe vest for Djurgårdsstaden. Man måtte betale en avgift for å komme inn på det kongelige området.[4] Den største delen av tomta bruktes av Statens Järnvägar. Området var bebygget med enkle sjåer, og brannstasjonen på Djurgården var også plassert på tomten.
På midten av 1800-tallet og fremover, åpnet en rekke vertshus og andre plasser hvor kunstnerer av ulike slag holdt til. Der var blant annet Stockholm tivoli med revyteateret Kristallsalongen og Mothanders manege, i 1890 erstattet av Cirkus.
Tivoliet Grön Lund vokste frem på 1880-tallet. I 1883 startet Jacob Schultheis tivoli på plassen.[5] Dette gjør det til Sveriges eldste fungerende tivoli. I 1914 tok hans enke Edla Schultheis og hans sønn Gustaf Nilsson over; de gjennomførte store moderniseringer og utvidet fornøyelsesparken.[6] Edla Schultheis trakk seg ut av driften i 1916, og Gustaf Nilsson drev tivoliet alene frem til 1940.[7]
Natten mellom 22. og 23. mars 1935 var det en stor brann på tivoliet. Skräckexpressen, Skrattsalongen og noen av de eldre berg- og dalbanene ble ødelagt i brannen.[8] Skräckexpressen ble gjenoppbygd seinere samme år under navnet Blå Tåget.
Gustaf Nilsson døde i 1940, og etter hans død overtok hans enke Nadeschda Nilsson som sjef for fornøyelsesparken.[5]
På nabotomten drev familien Lindgren det konkurrerende tivoliet Nöjesfältet (populært kalt «Nöjet»), under ledelse av Johan Lindgren. I all hemmelighet forelsket Lindgrens sønn John og Nilssons datter Ninni seg i hverandre. Først da fedrene var døde, våget de å stå frem med sin kjærlighet. Denne kjærlighetshistorien dannet forelegg for den svenske filmen Eld & lågor som hadde kinopremiere i 2019.
John Lindgren og Ninni Nilsson giftet seg i 1942, og sammen drev de Nøjet frem til 1957 de la ned virksomheten og konsentrerte seg om å drive Gröna Lund. I 1981 ble sønnen John Lindgren Jr. øverste sjef og datteren Nadja tivolisjef, frem til 2001 da Gröna Lund ble en del av konsernet Parks & Resorts Scandinavia AB, som også omfattet Kolmårdens Djurpark og Skara Sommarland.[9]
I oktober 1963 opptrådte Beatles her på sin første utenlandsturné. De var ikke hovedgjester da, det var Lill Babs som var attraksjonen.[10]
Den 25. juni 2023 ble tre personer alvorlig skadet og en døde etter å ha blitt kastet ut av berg-og-dal-banen Jetline.[11] Fornøyelsesparken stengte i en uke etter ulykken.[12]
Liste over kjøreattraksjoner[rediger | rediger kilde]
- Monster (ny i 2021)
- Jetline
- Insane
- Fritt fall
- Fritt fall tilt
- Twister
- Eclipse
- Kvasten
- Pop-expressen
- Vilda Musen
- Ikaros
- Katapulten
- House of Nightmares
- Kättingflygaren
- Flygande Mattan
- Flygande Elefanterna
- Kärlekstunneln
- Cirkuskarusellen
- Lilla Pariserhjulet
- Bläckfisken
- Lyktan
- Lustiga Huset
- Nyckelpigan
- Blå Tåget
- Rock-Jet
- Tekopparna
- Pettson och Findus Värld
- Barnradiobilarna
- Tuff-Tuff Tåget
- Veteranbilarna
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hasselblad, Bjørn (1982): Djurgårdsvandringar: villor och andra sevärdheter på Södra och Norra Djurgården. ISBN 978-91-633-5782-4.
- Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad. Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. ISBN 91-38-90777-1. Libris: 7269073.
- Gröna Lund: Vår historia. hos Wayback Machine (arkivert 10. mars 2016).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Schantz, P. 2006. The Formation of National Urban Parks: a Nordic Contribution to Sustainable Development? In: The European City and Green Space; London, Stockholm, Helsinki and S:t Petersburg, 1850-2000 (Ed. Peter Clark), Historical Urban Studies Series (Eds. Jean-Luc Pinol & Richard Rodger), Ashgate Publishing Limited, Aldershot, pp. 159-174
- ^ «Detaljplan för del av kvarteret Skeppsholmsviken m m på Djurgården. Remiss. Markanvisning för museum m m till AB Gröna Lund.». insynsverige.se. Besøkt 15. april 2015.
- ^ Hasselblad (1982), s. 38
- ^ Stockholms gatunamn (1986), s. 25
- ^ a b Hasselblad (1982), s. 39
- ^ «Svenska Dagbladets historiska arkiv: artikler om Gröna Lund den 22. april 1984». Svenska Dagbladet (svensk). 22. april 1983. ISSN 1101-2412. Besøkt 15. juli 2023.
- ^ Hahn, Ove, red. (1983). Gröna Lund 1883-1983.
- ^ Branden på Grönan 1935.
- ^ «Tivolisläkt lämnar Grönan». www.svd.se (svensk). 10. mars 2006. Besøkt 8. juni 2021.
- ^ Peter Englund: Drapet i Söndagsvägen (s. 91), forlaget Cappelen Damm, 2021, ISBN 978-82-02-70421
- ^ «Én død etter ulykke i fornøyelsesparken Gröna Lund i Stockholm: - Det er fryktelig». www.vg.no. 25. juni 2023. Besøkt 15. juli 2023.
- ^ «Gröna Lund-ulykken: Antall besøk halvert – ber ansatte ta ut «ferie»». www.vg.no. 10. juli 2023. Besøkt 15. juli 2023.