Strut-Harald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Strut-Harald var en småkonge i Skåne i det daværende Danmark i tidsrommet ca. 975-ca 986. Han var etter sigende sønn av kong Gorm den gamle og er mest kjent for å være far til Sigvalde jarl og Torkjell Høge, som begge kjempet mot norske Håkon jarl i slaget ved Hjørungavåg i 986. Han ble etterfulgt av sin bror eller halvbror Toke Gormsson.

Snorre Sturlasson nevner at Strut-Harald var jarl over Jomsborg i Vendland. Det må da ha vært før han ble fikk Skåne i len av danskekongen. Han har blitt kalt for «Skånes siste konge» fordi han forsøkte å hevde Skånes uavhengighet mot det danske kongedømmet og kong Harald Blåtann, et forsøk som mislyktes da hans egne folk eller befolkningen generelt i Skåne ikke fulgte ham og han ble etterfulgt av sin egen motstander, Toke Gormsson. Svein Tjugeskjegg gjorde ham senere til sin jarl, hvilket kan synes som en erstatning.

Strut-Harald fikk sitt underlige tilnavn i følge Jomsvikingenes saga fordi han bar en spiss, hjelmlignende kongekrone bestående av ti merker rent gull, tilsvarende ett kilo.

Da Strut-Harald døde i 986 valgte kong Svein Tjugeskjegg å holde et stort gravølgilde etter ham. I henhold til Snorre klarte kong Svein ved list å lure Jomsvikingene til å skryte av seg selv, og således klarte han å få deres ord til å gå til krig mot Norge hvor Håkon jarl rådde for Norges uavhengighet. I fylla skryter Sigvalde jarl at innen tre år var gått skulle han ha erobret Norge og drept Håkon jarl. Bror Torkjell Høge lover å følge Sigvalde og ikke flykte så lenge Sigvalde ennå kjempet. De andre gjorde tilsvarende vågale løfter som de angret på dagen derpå, men et ord var et ord, og dette ledet til slaget ved Hjørungavåg i 986.

Han skal ha fått følgende barn: