Gongsun Zan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gongsun Zan
FødtRediger på Wikidata
Qian'an
Dødapril 199Rediger på Wikidata
Yi
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
BarnGongsun Xu
NasjonalitetHan-dynastiet

Gōngsūn Zàn (tradisjonell kinesisk: 公孫瓚; forenklet kinesisk: 公孙瓒; død 199 AD), stilnavn Bóguī (伯珪), var en kinesisk krigsherre fra Liaoxi aktiv under slutten av Han-dynastiet og forspillet til de tre rikers tid i Kinas historie. Hans yngre brødre het Yue og Fan.

Man vet lite om Zàns tidlige liv, men man vet at han studerte sammen med Lu Zhi og Liu Bei. Siden satte He Jin ham til å slå ned opprør i nord, noe han også klarte. Etter en misforståelse mellom Zàn og hans herre Liu Yu angrep han Yu og tok kontrollen over det omliggende området, men til tross for den folkelige oppfatningen fikk han aldri formelt tittelen prefekt. På denne tiden kom hans tidligere medstudent Liu Bei til ham og gikk i Zàns tjeneste, og ble satt til å forsvare byen Pingyuan. To halvbrødre holdt nå mye av makten i Kina; Yuan Shao i nord, Zàns konkurrent, og Yuan Shu i sørøst. Etter en uenighet mellom brødrene inngikk Zàn en allianse med Shu og sendte Gongsun Yue for å hjelpe Shus general Sun Jian å gjeninnta Yangcheng, men Yue døde i felttoget. Med dette som unnskyldning kjempet Zàn mot Shao etter at en plan om å overta Han Fus landområder mislyktes. Gōngsūn Zàn tapte krigen og begikk selvmord, og drepte også sin kone og sin sønn Gongsun Xu.

Fiktiv biografi[rediger | rediger kilde]

I 1300-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer, skrevet av Luo Guanzhong, var Zàn lederen for en Hàn-kavaleristyrke som tjente ved Kinas nordlige og østlige grenser, og som kjempet mot diverse ikkekinesiske folkeslag. I 191 deltok han i felttoget mot Dong Zhuo, krigsherren som hadde inntatt Luoyang og som holdt keiseren som gissel og brukte sin stilling til å ta kontrollen over et stadig større territorium. Sent samme år utnevnte Zàn Zhao Yun til general, men Yun slo seg senere sammen med Liu Bei, som i romanen tjente under Zàn sammen med sine brødre Guan Yu og Zhang Fei i felttoget mot Dong Zhuo. Zàn og Bei hadde kjent hverandre i mange år og hadde studert sammen da de var yngre. I 190-åra utkjempet han en rekke slag mot krigherren Yuan Shao om kontrollen over Nord-Kina, hvorav det første var slaget om Jieqiao. Han ble endelig beseiret av Yuan i slaget ved Yijing i 199, og begikk selvmord ved å brenne pagoden han befant seg i.

Gōngsūn Zàn var også kjent som "Baima-generalen," og særlig kjent for elitekavaleribrigade fra Baima, som kun brukte rene hvite hester (Baima = "Hvit hest"). Han begynte tilsynelatende med dette da det viste seg at stammefolkene han kjempet mot regnet hvite hester som hellige, og ville heller flykte fra dem enn å kjempe mot dem.