Sun Jian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sun Jian (kinesisk: 孫堅, født 156, død 191), stilnavn: Wentai (文台), var en krigsherre fra Jiang Dong, den sørøstlige del av Kina, det senere kongeriket Wu. Det sies at han nedstammet fra den legendariske strateg Sun Tzu, forfatter av Krigskunsten, og fikk tilnavnet Tigeren fra Jiang Dong (江东猛虎).

Da han var 17 år gammel vant Sun Jian anerkjennelse. Mens han var ute og seilte med sin far støtte de på noen pirater som drev på med å dele deres nylig røvede bytte. Sun Jian stormet frem til rorbenken med sitt sverd og vinket med hendene øst og vest som om han signalerte til soldater som var i ferd med å omringe sjørøverne. Sjørøverne så ham og trodde at statstropper var kommet for at arrestere dem. De glemte alt om deres bytte og flyktet. Sun Jian forfulgte dem og vendte først tilbake etter å ha tatt en pirats hode.

Han kjempet mot de gule turbaners opprør og mot Dong Zhuo da han tok kontroll over hoffet. I kampen mot Dong Zhuo tok han Dong Zhuos sterke general Hua Xiongs hode, selv om novellen Beretningen om de tre kongedømmer skriver at Guan Yu gjorde det. Etter Dong Zhuos død stjal Sun Jian det keiserlige segl og flyktet sørpå, der han ble stoppet av Liu Biao. Sun Jian brøt gennem fiendehæren og ledet senere et angrep på Liu Biao i Jingzhou. Liu Biao sendte sin general Huang Zu mot ham, Sun Jian beseirede imidlertid også ham, og forfulgte hans hær over Hanfloden der han ble knust av mange trestammer som blev rullet ut over den kløften han befant seg i.