Yuan Shu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Yuan Shu (tradisjonell kinesisk: 袁術, forenklet kinesisk: 袁术, pinyin: Yuán Shù, født 155 i Shangshui i dagens Henan i Kina; død 199), også kalt Gonlu (公路) var en av de viktigste krigsherrene under senere del av det østlige Handynasti. Han kom til prominens etter keiserhoffets sammenbrudd i 189. Han var en yngre halvbror av Yuan Shao.

Etter He Jins død slo han ihjel evnukkene som var flyktet fra hovedstaden – han var keiserlig korpskommandant for den keiserlige tigergarde. Senere var han med i koalisjonen mot Dong Zhuo, som ble anført av Shao. Etter koalisjonens oppløsning kom det til konflikt mellom ham og Yuan Shao.

Yuan Shu flyktet etter gjentatte nederlag mot Cao Cao og Yuan Shao til Shouchun. Han erklærte seg i 195 til keiser av det kortlivede Cheng-dynastiet, i kraft av det keiserlige jadeseglet som han hadde mottatt fra Sun Ce. Denne erklæringen gjorde ham forhatt blant de øvrige krigsherrene. Hans ekstravagante levemåte og hyans hovmod førte til at mange av hans offiserer deserterte, også Sun Ce. Etter et knusende nederlag mot Cao Caos, Liu Beis og Lu Bus armeer forsøkte Yuan Shu å flykte nordover til Yuan Shao, men han ble syk og søde før han kunne nå frem til halvbroren.