Giuseppe Olivotti
| Giuseppe Olivotti | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juni 1905 Venezia | ||
| Død | 9. mars 1974 (68 år) Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1929–), katolsk biskop (1957–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1974) Kongedømmet Italia (1905–1946) | ||
Giuseppe Olivotti (1905–1974) var en italiensk katolsk prelat og hjelpebiskop i Venezia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Giuseppe Olivotti ble presteviet den 21. juli 1929.
Under andre verdenskrig viet han seg til å hjelpe flyktninger, forfulgte mennesker og veteraner. Etter krigens slutt grunnla og delvis finansierte han en rekke kolonier og hjem for trengende barn, forlatte og syke, og for ikke selvbergede voksne; dette gav senere støtet til Opera Santa Maria della Carità,[1][2] og gjorde at han senere fikk tilnavnet «nestekjærlighetens biskop».[3]
Etter at Italia innførte sine raselover, langt på vei etter tysk forbilde, skjulte han en jødisk familie bestående av tolv personer, inkludert fire desertører, i et hus han eide der flere fordrevne hadde slått seg ned som han hadde tilbudt husly til.[4]
Kooperativet som senere tok hans navn, virker i dag (2024) også i Afrika og Latin-Amerika.[5] og Opera Santa Maria della Carità, etablert som en stiftelse av kardinal Angelo Roncalli i 1955 og sivilt anerkjent i 1959, arbeider med å tilby boliger for ikke-selvforsørgende eldre mennesker og Alzheimerpasienter, hospitser for terminalt syke kreftpasienter, fellesskap for mindreårige i vanskeligheter, for funksjonshemmede fysiske og psykiske, for personer med rusmiddelavhengighet, for AIDS-rammede.[2]
I 1955 donerte han sine eiendeler til Kirken.[4]
Hjelpebiskop i Venezia[rediger | rediger kilde]
Den 10. februar 1957 utnevnte pave Pius XII ham til titulærbiskop av Samos og hjelpebiskop i Venezia. Patriarken av Venezia, kardinal Angelo Giuseppe Roncalli, ordinerte ham til biskop den 19. mars samme år; medkonsekratorer var erkebiskopen av Pisa, Ugo Camozzo, og biskopen av Cesena, Augusto Gianfranceschi.
Giuseppe Olivotti deltok i alle fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792–1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840–1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1840–1895) *1876
- Pave Johannes XXIII (1881–1963) *1924
- Biskop Giuseppe Olivotti (1905–1974) *1957[6]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Natalino Bonazza, Giuliano Bertoli e Antonio Meneguolo: Giuseppe Olivotti, vescovo della carità, Venezia, Studium Cattolico Veneziano, 1999, ISBN 978-8885351264
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «La risurrezione di Gesù, certezza che deve rimanere (Albino Luciani)». Arkivert fra originalen 21. oktober 2014. Besøkt 2. mars 2019.
- ^ a b «Santa Maria della Carità». Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 4. mars 2019.
- ^ «Giuseppe Olivotti, vescovo della carità». Besøkt 4. mars 2019.
- ^ a b «Mira, la famiglia ebrea dei Bondì salvata da Olivotti». Besøkt 4. mars 2019.
- ^ «Giuseppe Olivotti SCS». Besøkt 4. mars 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org olivotti, lest 26. april 2024