George Lansbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
George Lansbury
George Lansbury, 1936.jpg

George Lansbury (født 21. februar 1859 i Halesworth i Suffolk i England, død 7. mai 1940 i London) var parlamentsmedlem for det britiske arbeiderpartiet fra 1910 til 1912 og fra 1922 til 1940 og leder av samme parti fra 1932 til 1935. I tillegg til å være sosialist, var han en kristen pasifist og avisredaktør. Han var leder av War Resisters' International fra 1937 til 1940.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Lansbury var sønn av en jernbaneforretningsmann. I 1868 flyttet familien til i Londons East End. Der arbeidet han fra 1870 er år ved et kontor, og gikk deretter på skole til 1874. Så fulgte leilighetsarbeid som skriber, kolonialvarehandler, og i ewt kaffehus. Så prøvde han seg som selvstendig næringsdrivende for Great-Eastern-Railway.Det fikk ikke så bra.

Han var imens gift og med tre barn. I 1884 utvandret han med familien til Australia. Men der gikk det heller ikke så bra, så i 1885 dro de tilbake til Storbritannia.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Lansbury ble en forkjemper for sosial rettferdighet og bedrede leve- og arbeidsvilkår for de lavere klasser, særlig i East End. Han ble først med i Social Democratic Federation i 1892, men forlot den for å gå over til Independent Labour Party. I 1910 ble han parlamentsmedlem for Bow and Bromley, men gikk to år senere av for å bli kandidat i et suppleringsvalg til støtte for bevegelsen for kvinnelig stemmerett. Han mislyktes med å bli valgt og kom ikke tilbake til underhuset på ti år. I sin kamp for kvinnelig stemmerett ble han anklaget for oppvigleri og fengslet i Pentonville. Som parlamentsmedlem forsvarte han forfatterne til et flyveblad med oppfordringen «Don't Shoot» til soldater ble satt inn mot streikende arbeidere.

Lansbury medvirket i 1912 ved grunnleggelsen av Daily Herald, en sosialistisk avis. Han ble redaktør rett før første verdenskrigs utbrudd og brukte avisen til å motarbeide krigen. Da stridene utbøöt publiserte avisen rubrikken «War Is Hell». I 1922 ble Daily Herald Labourpartiets offisielle avis.

Lansbury var en tid borgermester i Poplar, en av Londons fattigste bydeler, og ledet der et skatteopprør («Poplar Rates Rebellion») i 1921, mot ikke bare regjering oh domstoler, men også mot Labours partiledelse. Poplars kommunefullmektige sendte ikke inn alla innsamlede skattemidler til London, men dpreste deler av det blant de fattige. Tretti kommunefullmektiger ble dømt til seks ukers fengsel.

Lansbury blev atter innvalgt i parlamentet i 1922. I 1929 ble han sjef för bygningskommisjonen (First Commissioner of Works) i Ramsay MacDonalds Labourregjering. To år senere falt regjeringen, og MacDonald dannet din «nasjonale regjering» i koalisjon med konservative og liberale.

Valget i 1931 ble en katastrofe for Labour og mange ledende partimedlemmer tapte sine plasser, deriblant partilederen Arthur Henderson. Lansbury var et unntak og ble ordfører for parlamentsgruppen i 1931. Året etter forlot Henderson partilederposten og Lansbury ettertådte ham.

Lansbury var pasifist og ble mer og mer uenig med sitt partis offisielle utenrikspolitikk. Flere ganger tilbød han seg å fratre, men ble ovwertalt av sine kolleger i parlamentet til å bli, ikke minst fordi partiet manget en klar ettertreder. Mot slutten av 1935 ble uenigheten imidlertid sterkere og mer offentlig. Mange medlemmer av Labour, særlig fagforeningsfløyen under ledelse av Ernest Bevin, gikk inn for sanksjoner mot Italia på grunn av deys aggresjon mot Abessinia. Lansbury motsatte seg dette sterkt. Under ukene før Labours partikongress ble Lansburys stilling svekket, da både Lord Ponsonby, Labours leder i overhuset, og partistyremedlemmet Stafford Cripps, som ble oppfattet som Lansbury politiske arving, gikk fra sine poster fordi de også motsatte seg sanksjoner og anså at det ville være umulig å lede partiet samtidig som de var uenige med det om det store politiske spørsmål den gang.

Mange undret hvordan Lansbury skulle kunna fortsette som leder i denne situasjon. Hen han nøt stor personlig popularitet. På partikongressen ble støtten vist helt åpent av delegatene, men under en utenrikspolitisk debatt angrep Ernest Bevin Lansbury hardt. Lansbury tapte stort i avstemningen og besluttet å gå av som partileder. Ved et møte for Labours parlamentsmedlemmer straks etter fantes en stor tvil om å godkjenne Lansburys avgang, delvis på grunn av fortsatt støtte til ham, men også fordi mange fryktet at neste partileder skulle bli Arthur Greenwood, som mange oppfattet som sterkt knyttet til fagforeningsfolk som Bevin. En avstemning ble holdt som biste at parlamentsmedlemmener stemte 38 mot 7 mot å godta Lansburys avgang, men han insisterte på å forlate sin post. Da partiet skulle velge ettertreder (som først var ment som en midleridig utnevnelse), kom Greenwood ikke i betraktning, og partiet valgte i stedet enstemmig Lansburys stedforetreder, Clement Attlee.

Lansbury var ordfører for No More War Movement og War Resisters International. Under sine forsøk på å forhindre et nytt verdenskrig besøkte han de fleste statslederne i Europa, deriblant både Adolf Hitler og Benito Mussolini. Han besøkte også USAs president Franklin D. Roosevelt.

Lansbury døde av kreft ved 81 års alder i Manor House Hospital i London.

Han var bestefar til barnetv-skaperen Oliver Postgate og skuespilleren Angela Lansbury.[1]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • An Admirer of Lenin. Boswell Printing & Publishing Co., London 1929.
  • London for Labour. Publication Department, London 1909.
  • Looking Backwards and Forwards. Blackie & Son, London und Glasgow 1935.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bob Holman: Good old George, the Life of George Lansbury. Lion Publishing, Oxford 1990, ISBN 0745915744.
  • Raymond William Postgate: The Life of George Lansbury. Longmans, Green & Co., London,1951.
  • Jonathan Schneer: George Lansbury. Manchester University Press, Manchester 1990, ISBN 0719021707.
  • John Shepherd: George Lansbury, at the Heart of Old Labour. Oxford University Press, Oxford 2002, ISBN 0198201648.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biography Angela Brigid Lansbury» (engelsk). angelalansbury.net. Besøkt 20. april 2010. 


Forgjenger:
 Arthur Henderson 
Leder for det britiske arbeiderpartiet
Etterfølger:
 Clement Attlee 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:George Lansbury – bilder, video eller lyd