Gauja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gauja
Gauja
Sandsteinsklipper ved Gauja
Land Latvia, Estland
Lengde 452 km
Nedbørfelt 8 900 km²
Start Sørøst for Cēsis
Munning Østersjøen
Sideelver Mustjõgi

Gauja (estisk: Koiva jõgi, livisk: Koiva, tysk: Livländische Aa) er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 kilometer og med et nedbørfelt8 900 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga.

I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973.

Langs elvedalen bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.

Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 70.