Fukting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vandråpe på messingoverflate (nedsenket i olje) illustrerer lav grad av fukting.
Vanndråpe på glassoverflate (nedsenket i olje) illustrerer høy grad av fukting.

Fukting er evnen en væske har til å spre seg utover, eller skape kontakt med en fast overflate. Hvor godt en gitt væske fukter en gitt overflate avhenger både av væsken og overflaten.

Graden av fukting bestemmes av en balanse mellom adhesive og kohesive krefter. Hvis vi tenker oss en dråpe på en overflate, vil adhesive krefter mellom væsken og overflaten dra dråpen utover overflaten for å skape en størst mulig kontaktflate mellom væsken og overflaten. Samtidig vil kohesive krefter mellom molekylene i væsken prøve å holde dråpen sammen.

Kvikksølv er et eksempel på en væske med svært sterke kohesive krefter, noe som gjør at den generelt fukter dårlig. På den andre siden finnes det overflater som generelt er vanskelige å fukte, som teflon og Gore-Tex.

Fukting har stor praktisk betydning for kontakten mellom to materialer. Fukting og de overflatekreftene som gir opphav til fukting gir også opphav til andre relaterte effekter som kapillærkraft.