Fuglenes forsamling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon av Habib Allah til Fuglenes forsamling. Hærfuglen underviser de andre fuglene om sufismens vei.

Fuglenes forsamling (persisk منطق الطیر, Mantiqu 't-Tayr) er et episk dikt skrevet på persisk i 1177 av Farid ud din Attar. Diktet er et sentralt verk i persisk litteratur og innenfor den sufistiske troen.

Verket skildrer en reise som gjøres av gruppe fugler, ledet av en hærfugl. Fuglene søker å møte fuglekongen, som bor ved fjellet Qaf, og heter Simurgh. Navnet Simurgh er et ordspill på egennavnet til en fugl i persisk mytologi og si murgh, som betyr tretti fugler. Reisefølget skaller av underveis, og bare 30 fugler fullfører vandringen. Simurgh er et av de mange gudssymbolene i teksten, og reisen er, på samme måte som Pilegrims vandring, en fabel om å komme nærmere Gud/Allah. Både fjellet, et tre og en kilde der utgjør referanser til Koranen. Før reisen tar til kommer 11 av fuglene med sine reservasjoner og innsigelser, «hver av dem representerer en mennesketype og en type begjær som skaper bånd til denne verden»[1] Hver av innsigelsene blir kommentert av hærfuglen.

Reisen fører dem deretter gjennom syv daler, som svarer til syv etapper eller stadier (maqam) på erkjennelsens vei: Lengselens dal, Kjærlighetens dal, Den dype innsiktens dal, Behovløshetens dal, Enhetens dal, Undringens dal og til sist Fattigdommens og utslettelsens dal. Den religiøse fordypelsens vei (tariqa) er et vanlig motiv i islams fromhetsliv, og særlig hos sufistene. Antall stadier man skal gjennom varierer fra tekst til tekst, og en av Attars andre bøker, Prøvelsenes bok, bruker han hel e 40 stadier. Det siste og endelige stadiet er vanligvis oppgivelsen av selvet.

Fuglenes forsamling er utgitt på norsk i 2002, i serien Verdens Hellige Skrifter. Arne Rustes oversettelse er gjort ut fra Peter Averys gjendiktning fra persisk til engelsk, og er ettersett av Finn Thiesen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fremstillingen og sitat er basert på Kari Vogts innledning til den norske utgaven.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]