Fritaksmetoden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fritaksmetoden eller fritaksmodellen er en metode i norsk skatterett for beskatning av aksjeinntekter (aksjeutbytte eller aksjegevinst) som tilfaller aksjonærer som er aksjeselskaper, foreninger eller stiftelser (eller selskap med lignende ansvarsform)[1]. Hovedregelen er at disse selskapene ikke er skattepliktig for inntekt eller fradragsberettiget for tap ved aksjeutbytte eller salg av aksjer.[2]

Modellen var et ledd i skattereformen av 2006 og ble innført med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004 og for tap og gevinster som realiseres fra og med 26. mars 2004. Formålet med modellen er å forebygge kjedebeskatning av selskapsoverskudd.[3]

Som følge av endringer ved statsbudsjettet for 2009, ble det besluttet at 3 % av de skattefrie inntektene likevel skal beskattes som alminnelig inntekt (24 % for 2017) etter skatteloven § 2-38 (6). Dette gir en effektiv skattesats på 0,72 %. Hensikten med dette var å veie opp for at visse kostnader knyttet til skattefrie inntekter (kostnader knyttet til aksjebesittelse) var fradragsberettiget .[4] Dette gjelder likevel ikke utenlandske selskaper som er fullt ut fritatt.

Ved skattereformen av 2006 ble det innført utbytteskatt på aksjeinntekter for personlige aksjonærer, aksjonærmodellen. Dersom aksjonærmodellen hadde blitt gjort gjeldende også for selskapsaksjonærer, ville aksjeinntekter ha blitt beskattet flere ganger i eierkjeden med norske selskaper. Slik kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering og i tillegg svekke kapitalmobiliteten i næringslivet. For å unngå kjedebeskatning ble selskapsaksjonærer fritatt for skatt på aksjeinntekter. Aksjeinntekter kommer dermed kun til beskatning når de tas ut av selskapssektoren som gevinster eller utbytte til personlige aksjonærer.

Fritaksmetoden for internasjonale forhold[rediger | rediger kilde]

Inngående aksjeutbytter[rediger | rediger kilde]

Hvor selskap hjemmehørende i Norge mottar aksjeinntekt (eller pådrar seg tap ved salg av aksje) fra utenlandsk selskap gjelder også fritaksmetoden, men med visse unntak. For det første gjelder ikke metoden hvis selskapet som yter utbytte er hjemmehørende i et såkalt lavskatteland utenfor EØS.[5]

Samme regel gjelder også for lavskatteland i EØS, men hvor selskapet «ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land», for å unngå at selskaper kan oppnå metodens fordeler ved å registrere seg i et EØS-land og drive den faktiske virksomheten et annet sted.[3]

Fritaksmetoden gjelder heller ikke hvor selskapet er hjemmehørende utenfor EU/EØS dersom mottakerselskapet ikke eier minst 10 % av aksjene og har minst 10 % av stemmeretten i selskapet.[6] Disse to vilkårene må ha vært oppfylt i en toårsperiode. Ved utbytte må toårsperioden omfatte tidspunktet for utbytte, og ved tap / gevinst må vilkårene ha vært oppfylt i en toårsperiode forut for tapet / gevinsten.[3]

Hvis mottakerselskapet er hjemmehørende i et land utenfor EØS gjelder ikke fritaksmetoden for utbytte fra norsk selskap.[3]

Utgående aksjeutbytter[rediger | rediger kilde]

Hvor selskap hjemmehørende i Norge deler ut aksjeutbytte til aksjeeier hjemmehørende innenfor EU/EØS og som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS land, vil utbyttet som utgangspunkt være unntatt fra kildeskatt.

Hvor selskap hjemmehørende i Norge deler ut aksjeutbytte til aksjeeier hjemmehørende utenfor EU/EØS eller til aksjeeier innenfor EU/EØS som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet, vil utbyttet som utgangspunkt være gjenstand for 25 % kildeskatt. Kildeskattesatsen kan imidlertid være redusert (eller 0%) under en eventuell skatteavtale mellon Norge og landet hvor aksjeeier er hjemmehørende.

Utsatt skatt[rediger | rediger kilde]

Ifølge professor Guttorm Schjelderup er fritaksmodellen og dens konsekvenser, utsatt skatt, hovedårsaken til at svært rike personer flytter fra Norge, ikke formuesskatten som ofte ellers har vært hevdet.[7]

Inntil desember 2022 kunne personer som hadde fått utsatt skatt og som flyttet utenlands, slippe å betale skatt til Norge av realiserte verdier fra aksjeselskaper dersom de etter fem år flyttet tilbake til Norge. I forbindelse med statsbudsjettet 2023 ble dette endret – det hadde vært et smutthull i skattelovgivningen som nå ble tettet igjen.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. skatteloven § 2-38, jf. § 2-2. Allmennaksjeselskap er likestilt med aksjeselskap. Metoden gjelder også for en rekke andre innretninger: sparebank og selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samvirkeforetak, aksjefond, interkommunalt selskap, statseid selskap, kommune, fylkeskommune og lignende innretninger i utlandet. Viktigst er at ansvarlige selskaper ikke er medberegnet.
  2. ^ Jf. skatteloven § 2-38
  3. ^ a b c d Frederik Zimmer (2009). Lærebok i skatterett (6 utg.). Universitetsforlaget. s. 395-399. ISBN 978-82-15-01589-7. 
  4. ^ Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer, kapittel 6
  5. ^ Jf. skatteloven § 2-38 3. ledd a. Et lavskatteland er etter § 10-63 et land hvor skatten på selskapets overskudd er mindre enn 2/3 av hva den ville vært i Norge
  6. ^ Jf. skatteloven § 2-38 3. ledd d, e og f
  7. ^ Guttorm Schelderup (16. februar 2020). «Innlegg: For mye fritak med fritaksmetoden». Dagens Næringsliv. Besøkt 21. september 2022. «I samfunnsdebatten fremheves formuesskatten som årsaken til at de rikeste flytter, men skattebesparelsen ved å unngå gevinstbeskatning på aksjer i Norge utgjør mye mer.» 
  8. ^ Rokkan, Anne (2. desember 2022). «Exit-skatten er ikke ny. Den er regningen for gammel moro.». www.dn.no. Besøkt 6. desember 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]