Deltakermodellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Deltakermodellen er en skjermingsmetode for beskatning av deltakerliknede selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi og stille deltakere) i Norge. Modellen ble innført fra og med 2006 og var et ledd i skattereformen av 2006.

Formålet med deltakermodellen er å skjerme risikofri avkastning av den investerte kapitalen fra beskatning ved uttak.

Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd. Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt. Tillegget settes til verdien av utdelingen, fratrukket overskuddsandel multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt og skjermingen. Skjermingsfradraget settes til skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsgrunnlaget er summen av netto kostpris for selskapsandelen, anskaffelseskostnader og deltakerens innskudd i selskapet og tillagt ubenyttet skjerming for tidligere år.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]