Protovitenskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En protovitenskap er et studieområde som synes å stemme overens med startfasen i den vitenskapelige metoden, altså med informasjonsinnsamling og hypoteseformulering, men er beheftet med spekulasjoner som foreløpig ikke er eksperimentelt falsifiserbare, eller som foreløpig ikke er verifisert eller akseptert ved konsensus i forskermiljøet. En protovitenskap skiller seg fra andre typer spekulasjoner ved at dens formuleringer prøver å stemme overens med de relevante vitenskapelige fagområder, slik at eventuelt manglende falsifiserbarhet og verifikasjon kan oppnås så hurtig og presist som mulig.
Innhold |
[rediger] Termens historie
Vitenskapsfilosofen Thomas Kuhn brukte ordet først, i et essay fra 1970:
 |
...det er mange fagområder — jeg vil kalle dem protovitenskaper — hvorinnen det trekkes testbare konklusjoner, men som likevel har et utviklingsnivå som minner mer om filosofi og kunst enn om etablert vitenskap. Jeg tenker blant annet på felter som kjemi og elektrisitet før midten av det 18. århundre, eller mange av samfunnsfagene av idag. Også innen disse områdene — skjønt de tilfredsstiller demarkasjonskriteriet til sir Karl [ Popper ] — er stadig kritikk og kontinuerlige forsøk på å få en ny start de sterkeste kreftene, og det må de nok være. Men like lite som innen filosofi og kunst resulterer dette i klar fremgang.
Jeg vil konkludere med at protovitenskapene, liksom kunst og filosofi, mangler ett eller annet element som i modne vitenskaper muliggjør klar fremgang. Dette er imidlertid ikke noe som en metodikk kan gi en oppskrift på. I motsetning til de som nå kritiserer meg — her inkluderes Lakatos — har jeg ingen terapi for å omdanne en protovitenskap til en vitenskap, og jeg tror heller ikke noe slikt finnes. |
 |
| – Thomas Kuhn Criticism and the growth of knowledge |
||
[rediger] Eksempler
Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil.Vitenskapelig intuisjon er en protovitenskap. Det dreier seg om å oppdage nye mønstre — eureka-øyeblikket som kan gi et gjennombrudd i en problemløsingsprosess som så starter en ny fruktbar forskningsprosess.
- Isaac Newton utviklet sin gravitasjonsteori ved å anta at den gravitasjonen vi erfarer på jorden også fortsetter ut til månen, planetene, solen og andre himmellegemer. Denne teorien var bare en kort periode en protovitenskap. Da han forsøksvis antok at kraften avtok med kvadratet på avstanden, var teorien falsifiserbar, men den ble verifisert da Newton selv fant at Keplers lover (basert på Tycho Brahes observasjoner) stemte med hans teori. Da var det bare støtten fra det øvrige forskermiljø som gjensto for at protovitenskapen kunne bli vitenskap.
Anekdoten om at Newton fikk et eple i hodet, er nok en vandrehistorie. At han fikk en idé da han så et eple falle, er kanskje korrekt, men det er viktig å presisere hva slags idé han fikk. Han oppdaget selvfølgelig ikke gravitasjonen, men hvordan den lovmessig fortsetter ut i verdensrommet.
- Charles Darwin fikk idéen om artenes utvikling da han under reisen med skipet Beagle til Galapagosøyene la merke til at finkene varierte i utseende fra øy til øy. Han fikk da mistanke om at de ulike fink-artene måtte ha nedstammet fra én art. Denne protovitenskapelige hypotesen viste seg nyttig da andre dyreslag — som aper og mennesker — kunne hevdes å ha et felles opphav. Først ganske nylig har man med hjelp fra andre fagområder som DNA-analyse kunnet verifisere mange av hans spekulasjoner. Og først da kunne evolusjonsteorien, med støtte fra konsensus i forskermiljøet, ta steget fra protovitenskap til vitenskap.
Det er vanlig å klassifisere gamle fagområder som astrologi og alkymi med termer som protovitenskap eller pseudovitenskap
[rediger] Se også
- Vitenskapsteori
- Falsifiserbarhet
- Patologisk vitenskap
- Foreldede vitenskapelige teorier
- Pseudovitenskap
