Francesco Marchisano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coat of arms of Francesco Marchisano.svg

Francesco Marchisano (født 25. juni 1929 i Racconigi, død 27. juli 2014 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Inntil pave Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var han generalvikar for Vatikanstaten og erkeprest for Peterskirken.

Etter å ha gått på juniorseminaret i Torino og gymnaset i Giaveno studerte han filosofi i Chieri 19451948 og teologi i Torino 19481949 og i Rivoli Torinese 1949–1952. Marchisano ble presteviet i 1952.

Etter ordinasjonen ble ha sendt til Roma for å studere videre. Han tok sin doktorgrad i teologi ved Gregoriana i 1957. I 1956 viste det seg at det midlertidige oppholdet i Roma ble permanent, ettersom han ble kalt til Kongregasjonen for seminarer og universiteter. Der fikk han stadig større ansvar, og i 1961 fikk han tittelen monsignore. Ved siden av sitt arbeid i kurien virket han i tretti år som katekeselærer for døvstumme barn i Roma.

I 1988 ble han sekretær for Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv, og samtidig ble han utnevnt til titulærbiskop av Populonia. Han ble bispeviet i januar 1989 av pave Johannes Paul II. I 1991 ble han president for Den pavelige kommisjonen for hellig arkeologi, og i 1993 for Den pavelige kommisjon for Kirkens kulturarv.

I 1994 ble han titulærerkebiskop og president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv. Dermed fikk han en posisjon som ofte refereres til som Vatikanstatens «kulturminister». I forbindelse med jubelåret 2000 hadde han ansvaret for den kommunikasjon med kunstnerne.

Marchisano ble i 2002 utnevnt til generalvikar for Vatikanstaten, erkeprest for Peterskirken og president for St. Peters byggearbeider. Johannes Paul II kreerte ham til kardinaldiakon ved konsistoriet oktober 2003. Han døde den 27. juli 2014 i en alder av 85 år.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (italiensk) Press.vatican.va – Decesso di Sua Eminenza il Cardinale Francesco Marchisano, 27.07.2014 (Publisert 27. juli 2014, besøkt 13. september 2014)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]