Francesco Marchisano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coat of arms of Francesco Marchisano.svg

Francesco Marchisano (født 25. juni 1929 i Racconigi, Italia) er en av Den katolske kirkes kardinaler. Inntil pave Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var han generalvikar for Vatikanstaten og erkeprest for Peterskirken.

Etter å ha gått på juniorseminaret i Torino og gymnaset i Giaveno studerte han filosofi i Chieri 19451948 og teologi i Torino 19481949 og i Rivoli Torinese 1949–1952. Marchisano ble presteviet i 1952.

Etter ordinasjonen ble ha sendt til Roma for å studere videre. Han tok sin doktorgrad i teologi ved Gregoriana i 1957. I 1956 viste det seg at det midlertidige oppholdet i Roma ble permanent, ettersom han ble kalt til Kongregasjonen for seminarer og universiteter. Der fikk han stadig større ansvar, og i 1961 fikk han tittelen monsignore. Ved siden av sitt arbeid i kurien virket han i tretti år som katekeselærer for døvstumme barn i Roma.

I 1988 ble han sekretær for Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv, og samtidig ble han utnevnt til titulærbiskop av Populonia. Han ble bispeviet i januar 1989 av pave Johannes Paul II. I 1991 ble han president for Den pavelige kommisjonen for hellig arkeologi, og i 1993 for Den pavelige kommisjon for Kirkens kulturarv.

I 1994 ble han titulærerkebiskop og president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv. Dermed fikk han en posisjon som ofte refereres til som Vatikanstatens «kulturminister». I forbindelse med jubelåret 2000 hadde han ansvaret for den kommunikasjon med kunstnerne.

Marchisano ble i 2002 utnevnt til generalvikar for Vatikanstaten, erkeprest for Peterskirken og president for St. Peters byggearbeider. Johannes Paul II kreerte ham til kardinaldiakon ved konsistoriet oktober 2003.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]