Optimalitetsteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjematisk fremstilling av optimalitetsteorien (OT). Forklaring: GEN = Generator, CAND = Candidates (kandidater), EVAL = Evaluation (evaluering), C = Constraints (avgrensinger).

Optimalitetsteori (OT) er en generativ lingvistisk teori som postulerer at observerbare språklige enheter oppstår gjennom en interaksjon mellom motstridende avgrensinger (engelsk constraints). Teorien ble opphavlig foreslått i 1993 av de amerikanske lingvistene Alan Prince (1946–) og Paul Smolensky (1955–) og John J. McCarthy (1953–).[1][2]

Teorien har tre grunnleggende komponenter, som knytter sammen en dypstruktur (DS) / underliggende representasjon (UR) og en overflatestruktur (OS) / fonetisk representasjon (FR):

  1. GEN (generator) genererer en uendelig mengde med alternative utdata, eller kandidater
  2. CON (constraints eller innskrenkninger) er en ordnet liste med avgensinger som brukes til å velge mellom kandidatene
  3. EVAL (evaluator) velger den optimale kandidaten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prince, Alan and Paul Smolensky. (1993/2002/2004): Optimality Theory: Constraint Interaction in Generative Grammar. Blackwell Publishers (2004). Technical Report, Rutgers University Center for Cognitive Science and Computer Science Department, University of Colorado at Boulder (1993).
  2. ^ McCarthy, John and Alan Prince (1993): Prosodic Morphology: Constraint Interaction and Satisfaction. Rutgers University Center for Cognitive Science Technical Report 3.
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.