Fletcher Christian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fletcher Christian (født 25. september 1764, død 3. oktober 1793) var førstestyrmann (Master's Mate) på HMAV «Bounty» under en reise til Tahiti, og ledet mytteriet mot kaptein William Bligh den 28. april 1789.

Bakgrunn og liv[rediger | rediger kilde]

Christian var nest yngste sønn av Charles Christian og May (eller Ann) Dixon Christian. Paret fikk ti barn, hvorav seks overlevde spedbarnstiden. Faren kom fra en jordeiende familie på Man, som på morssiden kunne spores tilbake til Edvard I. Fletchers mor kom fra en velstående familie i Cumberland; hennes mor tilhørte den mektige Fletcher-klanen, og det var etter denne Fletcher Christian fikk sitt fornavn.

Da de giftet seg fikk Charles eiendommen Moorland Close som medgift. Den var ikke så stor, men respektabel, og ble beskrevet som «halvt slott og halvt gård». Faren døde i 1768, før Fletcher hadde fylt fire år. Moren viste seg å være svært uansvarlig med penger, og innen 1779, da Fletcher fylte femten, hadde hun en gjeld på nesten 6500 pund, en enorm sum den gang. Det var en reell fare for at hun ville havne i gjeldsfengsel. Familien mistet Moorland Close, og Anne måtte flykte til Man med sine tre yngste sønner, ettersom engelske innkrevere ikke hadde noen myndighet der. De tre eldste sønnene klarte å ordne med en årlig pensjon på førti pund til moren, hvilket var nok til at de kunne overleve, om enn under fattige kår.

Man vet ellers lite om Fletcher Christians ungdomsår, bortsett fra at han gikk på St Bees School i St Bees. I 1783, da han var atten år gammel, mønstret han på HMS «Eurydice» på en 21 måneder lang reise til India. Skipets dokumenter viser at han oppførte seg svært godt ombord, for omkring syv måneder etter avreise ble han forfremmet til Master's Mate.

Christian reiste to ganger til Jamaica med Bligh før den skjebnesvangre reisen til Tahiti.

Etter mytteriet forsøkte Christian å bygge opp en koloni på Tubuai, men det ble sammenstøt mellom mytteristene og de innfødte. Christian forlot øya, og reiste til Tahiti. Han giftet seg der med Maimiti, datteren til en av de lokale høvdingene, den 16. juni 1789. Han slapp også av seksten medlemmer av mannskapet, hvorav fire som var lojale mot Bligh, men som hadde blitt værende igjen på skipet, og to som verken hadde deltatt i eller gjort motstand mot mytteriet.

De siste ni mytteristene slo seg sammen med seks tahitiske menn og elleve kvinner ned på Pitcairn, hvor de strippet «Bounty» for alt som kunne bringes i land før Matthew Quintal satte restene i brann. Den lille kolonien klarte seg ikke lenge. Ubalansen i antall menn og kvinner, og det at de tahitiske mennene ble holdt nærmest som slaver, førte til uro. De fleste av mennene ble etterhvert drept.

Det amerikanske selfangstskipet «Topaz» besøkte øya i 1808, og fant da bare en mytterist, Alexander Smith (som kalte seg John Adams). Han levde da sammen med ni tahitiske kvinner på øya, samt barn av de andre mytteristene. Christians kone Maimiti var blant de ni kvinnene.

Smith og Maimiti fortalte at Christian hadde blitt myrdet under en konflikt mellom mytteristene og de tahitiske mennene. En annen kvinne, Jenny, som forlot øya i 1817, fortalte at Christian ble skutt mens han jobbet med en dam ved siden av hans gravide kones hjem. Fire andre mytterister og alle de seks tahitiske mennene ble drept i denne konflikten. En av de fire gjenværende mytteristene døde da han falt ned fra en klippe etter å ha drukket, mens Quintal ble drept av de to siste mytteristene etter å ha angrepet dem.

Christians sønn Thursday October Christian, født 1790, overlevde konfliktene. De fleste som har navnet Christian på Pitcairn og Norfolkøya er etterkommere av ham; det finnes også mange etterkommere i Australia og på New Zealand. Fletcher Christian og Maimiti fikk også en sønn til, Charles Christian (født 1792) og datteren Mary Ann Christian (født 1793). Disse ser ikke ut til å ha overlevd barneårene.

Det gikk i mer enn to århundrer rykter om at mordet på Fletcher Christian var en bløff, og at han hadde reist hjem til England. Mange forskere mener at denne historien var en inspirasjonskilde for Samuel Taylor Coleridges Rime of the Ancient Mariner.