Fjodor Tjuttsjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjodor Tjuttsjev

Fjodor Ivanovitsj Tjuttsjev (Фёдор Иванович Тютчев; født 23. novemberjul./ 5. desember 1803greg., død 15. julijul./ 27. juli 1873greg. i Tsarskoje Selo) var en fremstående russisk dikter og diplomat.

Tjuttsjev bodde i München og Torino; kjente Heine og Schelling. Han deltok ikke i det litterære liv og kalte seg heller ikke for forfatter, men likevel finnes det bortimot fire hundre dikt igjen etter ham, og de blir sitert veldig ofte i Russland.

De første diktene er skrevet i det 18. århundres poetiske tradisjon. I 1830-årene er det romantiske tradisjoner, særlig den tyske, som påvirket hans diktning. Det er filosofsk (meditativ) lyrikk med følgende sentrale emner: tanker om universet, menneskets skjebne og naturen.

I 1840-årene skriver han noen politiske artikler om forholdet mellom Russland og den vestlige sivilisasjonen. I 1850-årene skriver han en rekke inntense kjærlighetsviser der kjærligheten blir fortolket som en tragedie. Senere ble disse diktene samlet i den såkalte denis’jevsyklus – en diktsyklus tilegnet dikterens kjæreste E. A. Denis’jeva.

I 1860- og 1870-årene skriver Tjuttsjev for det meste politiske dikt. Det mest berømte av Tjuttsjevs dikt er Silentium!, en trist oppfordring til taushet: man kan aldri forstå et annet menneske. Verselinjen Uttrykt tale er løgn er en av de mest siterte av Tjuttsjevs aforismer, sammen med Med visdom fattes Russland ei og Man kan aldri forutsi ordets virkning.

Dikt[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


forfatterstubbDenne biografien om en forfatter, lyriker eller dramatiker er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.