Femte aliyah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Femte aliyah viser til den femte jødiske innvandringsbølgen til Det hellige land (som den gang var del av Palestinamandatet) fra Europa og Asia mellom årene 1929 og 1939.[1] Den femte innvandringsbølgen begynte etter Palestinaopprørene i 1929, og etter at den økonomiske krisen som kom til området i 1927 hadde gitt seg (under fjerde aliyah). Slutten på denne innvandringsbølgen var starten på andre verdenskrig.

Innvandringsbølgen begynte som en pionerende en, men i større dimensjoner. Den lignet nesten masseinnvandring mellom årene 1933 til 1935, på grunn av rasistisk forfølgelse i Tyskland. Opprørene i mandatområdet i 1936 hadde svekket innvandringsbølgen, men iløpet av årene 1938–1939 kom det tusenvis av innvandrere, hvorav noen kom på ulovlig vis.

Grunnene for innvandringen[rediger | rediger kilde]

  • Adolf Hitler og Nazi-partiet kom til makten, noe som utgjorde en stor endring i mange tyskboende jøders liv, samt de i Øst-Europa, som ikke fikk lov til å dra tilbake og bli de økonomiske lederne. Jødene i Tyskland led under en massiv bølge med aggressiv og direkte antisemittisme, og mange bestemte seg for å flytte til Det hellige land. I august 1933 ble en utvekslingsavtale nådd mellom den jødiske formidlingsorganisasjonen og de nasjonalsosialistiske myndighetene. På grunn av dette ble jøder som forlot Tyskland betalt for sine formuer, mens de ifølge tysk lov på den tiden egentlig måtte gi opp sine formuer for å forlate Tyskland. Ved siden av dette ble tyske varer importert til mandatområdet. Avtalen som tjente begge siders interesser hjalp til slik at inn- og utvandringen kunne fortsette.
  • Bytte av den britiske kolonibestyreren – den nye britiske kolonibestyreren Arthur Wauchope var tilhenger av sionismen og ga mange innvandringstillatelser og tilskyndet den jødiske økonomien og sionistbosettingen.
  • Den økonomiske veksten i mandatområdet – utvekslingsavtalen med Tyskland brakte en stor sum penger som var starten på en bedring av økonomien i området etter krisen på slutten av 1920-tallet.
  • Avstenginger inn til USA – i 1924 bestemte USA seg for å stramme inn på innvandringen, og selv under femte aliyah stengte USA flertallet av innvandrerne ute.
  • Antisemittismen i verden hersket – flere regimer i hovedsakelig europeiske land opptok en antisemittisk politikk som ansporet til opprør, forfølgelse og økonomiske og sosiale begrensninger rettet mot jødene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Israelske styresmakters side om femte aliyah» (engelsk).