Fjerde aliyah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fjerde aliyah viser til den fjerde bølgen av jødisk innvandring til Israel fra Europa og Asia, som kom på grunn av sionistiske motiver mellom årene 1924[1] og 1928.

Innvandringen[rediger | rediger kilde]

Siden 1924 endret innvandringsmåten til landet Israel seg, og selv om denne innvandringsbølgen kom veldig nært til den forrige, blir de holdt atskilt.

En stor innvandringsbølge som begynte i 1924 og fortsatte i to år, ga en hurtig urban utvikling hovedsakelig i Tel Aviv, som absorberte et betraktelig antall innvandrere.

Iløpet av fjerde aliyah kom omtrent 80 000 innvandrere[2] til landet Israel, hovedsakelig fra landene i Øst-Europa. Halvparten av innvandrerne kom fra Polen og resten fra Sovjetunionen, Romania og Litauen. I tillegg til dette var 12 % av innvandrerne fra Asia, hovedsakelig fra Jemen og Irak. Det var få innvandrere fra resten av Europa og Amerika.

Grunnene til innvandring[rediger | rediger kilde]

Mange av de nye jødiske innvandrerne som ankom i denne perioden kom på grunn av økende antisemittisme i Europa. USAs strenge innvandringskvoter og -regler holdt jødene ute. Denne gruppen inneholdt mange middelklassefamilier som flyttet til voksende byer hvor de etablerte små forretninger og lettindustri.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Israelske styresmakters side om fjerde aliyah (engelsk).
  2. ^ Small summary about the Fourth Aliyah (engelsk). Jewish Virtual Library.