Faravahar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Faravahar

Faravahar (persisk: prʾwhr) er det mest kjente symbolet for zoroastrismen, statsreligionen i det gamle Perserriket. I Iran er Faravahar betraktet som et nasjonalt persisk symbol, uavhengig av religionen.[1]

En nyassyrisk "bevinget bueskytter", symbol for Assur. Den høyre hånden er strukket framover på samme måten som Faravahar-skikkelsen, mens den venstre holder en bue istedet for en ring. Relieff 9. eller 8. årh f.Kr.

Den bevingede skiven har lange tradisjoner i midtøstens symbolikk. Historisk er symbolet influert av en hieroglyf "bevinget sol" som forekommer på kongelige segl fra Bronsealderens Anatolia. På neoassyrisk tid ble den fjærprydede menneskeskikkelsen lagt til skiven.

Symbolet tolkes idag mest som skytsengelen Fravasji. Tidligere kan symbolet ha vist kongens guddommelige mandat i en glorie-variant. I moderne zoroastrisme er faravahar brukt som en påminnelse om livets hensikt, som er å leve slik at sjelen utvikler seg mot frasjo-kereti, forenelse med Ahura Mazda, zoroastrismens øverste guddommelighet. Det forekommer mange ulike tolkninger av symbolets enkeltdeler, men ingen av tolkningene er eldre enn det 20. århundre.

Faravahar avbildet på Behistuninnskriften. Det var først under Dareios Is regjeringstid at symbolet ble kombinert med en menneskelig form over vingene, kanskje en avbildning av Dareios selv.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]