Grumman F9F Panther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra F9F Panther)
Gå til: navigasjon, søk
F9F Panther
F9F Panther
Informasjon
Rolle Jagerbomber
Produsent Grumman
Første flyvning 24. november 1947
Utfaset 1958, U.S. Navy
1969, Argentina
Brukes av United States Navy
United States Marine Corps
Argentina
Videreutviklet til F9F Cougar

Grumman F9F Panther var et amerikansk jetdrevet jagerfly. Det var Grummans første jetjager og US Navys andre.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Designstudier begynte ved Grumman mot slutten av den andre verdenskrig da de første jetmotorene begynte å komme i produksjon. Panther fløy første gang 24. november 1947 og ble fløyet av testpilot Corky Meyer. Motoren var en Rolls-Royce Nene turbojet-motor som ble bygget på lisens av Pratt & Whitney og da kalt Pratt & Whitney J42. Siden det ikke var nok plass til drivstofftanker under vingene og i flyskroget for den "tørste" jageren ble flyet konstruert med fastmonterte drivstofftanker på vingetippene. Flytypen ble klarert for å operere fra hangarskip i september 1949, og motoren J48-P-2 (en lisensbygget Rolls-Royce Tay) ble da valgt. Den andre motoren som hadde blitt utprøvet var Allison J33-A-16, en videreutviklet Rolls-Royce Derwent.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner F9F-5 Panther
Lengde 11,83 m
Vingespenn 11,58 m
Høyde 3,73 m
Vingeareal 23,22 m²
Nettovekt 4 603 kg
Ytelser
Topphastighet 972 km/t
Maksimal klatrehastighet 30,5 m/s
Maksimal lastet vekt 9 344 kg
Annet
Motor Pratt & Whitney J-48-P-8 turbojetmotor
Bestykning 4× 20 mm kanoner