Eskil Magnusson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eskil Magnusson (født en gang mellom 1170 og 1175, død omkring 1227) var en svensk adelsmann. Han er sønn av Magnus Minnisköld i dennes første kjente ekteskap og således halvbror til Birger jarl. Han giftet seg omkring 1217 med Kristina Nilsdatter, som var datterdatter til Erik den hellige og enke etter den norske jarlen Håkon Galen.

Eskil Magnusson nevnes i skriftlige dokumenter allerede i slutten av Knut Erikssons regjeringstid. Han er lagmann i Vestergøtland senest fra 1217. Eskil var i henhold til Vestergøtlands lagmannslengd forfatter av Vestgøtaloven. I løpet av 1220-tallets første år deltok han i forhandlinger med den store norske kongen Håkon Håkonsson angående opprørsstyrken ribbungernes bruk av Värmland som base for deres plyndringstokter inn i Norge.

Banneret som kong Erik Knutsson av Sverige førte i slaget ved Gestilren ble oppbevart hos Eskil Magnusson i Skara, og i 1219 ble det overlevert som en hedersgave til den gjestende islandske lovsigemannen og historikeren Snorre Sturlasson.

FIKSJON Eskil Magnusson opptrer som figur i trilogien om Arn Magnusson som skrevet av Jan Guillou. Her er han bror til fiktive Arn Magnusson som er far til Magnus Månesköld (Magnus Minnisköld). Birger jarl er her hans onkel.

  Det opptrer 2 Eskil i Guillous trilogi. Den første er eldre bror. Den Eskil Magnusson som omtales i denne artikkelen er imidlertid oppgitt til å være sønn av Magnus Minnisköld og Ingrid Ylva og ble lagmann. (se f.eks. på side 290 i den norske innbundne utgaven)