Håkon Galen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Håkon Galen (norrønt Hákon galinn; født sent på 1170-tallet, død 1214) var sønn av svenske Folkvid lagmann og kong Sigurd Munns utenomekteskapelige datter Cecilia Sigurdsdatter (1155–1186). Håkon Galen, hans tilnavn refererte sannsynligvis til hans villskap i kamp, var en norsk jarl og en birkebeinerhøvding under borgerkrigene i Norge på slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200-tallet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at kong Sigurd Munn ble beseiret og drept i 1155 giftet hennes fars fiender, i første rekke den mektige jarlen Erling Skakke, Cecilia til Folkvid i 1177 i Värmland i Sverige. Omtrent på samme tid kom Sigurd Munns såkalte sønn Sverre Sigurdsson til Norge og overtok lederskapet over birkebeinerne og vant til slutt over både Erling Skakke og siden dennes sønn kong Magnus Erlingsson. Etter at kong Sverre Sigurdsson seiret reiste Cecilia fra sin svenske ektemann under begrunnelsen at hun aldri hadde elsket ham og tok sannsynligvis unge Håkon med seg.

Kong Sverre ønsket å gifte sin «søster» med lendmannen Bård GuttormssonRein og fikk erklært Cecilias ekteskap med Folkvid ugyldig. I 1184 ble Bård og Cecilia gift, noe kirken satte seg heftig imot – først og fremst av politiske grunner ut ifra kirkens strid og motstand med kong Sverre. Året etter fødte Cecilia en sønn, den senere kongen Inge Bårdsson, men dør selv etter fødselen. Kirken kjempet likevel videre og etter hele tyve år klarte den å få ekteskapet med Bård erklært ugyldig og ekteskapet med Folkvid gyldig.

Leder av hæren[rediger | rediger kilde]

Hovedkildene til Håkon Galen er baglersagaene, men han blir også nevnt i Sverres saga og i Håkon Håkonssons saga. Første gang han blir nevnt er i 1193 som en av de mest betydningsfulle mennene hos birkebeinerne og som slåss for kong Sverre imot opprøret til øyskjeggene fra Orknøyene. Øyskjeggene seilte til Norge i 1194 og Håkon Galen var med på å beseire øyskjeggene i det harde slaget ved Florvåg utenfor Bjørgvin (Bergen) hvor rundt 2500 menn ble drept.

I 1202 dør kong Sverre, men i januar 1204 dør også Sverres sønn Håkon Sverresson i ung alder. Birkebeinerne får gjort Håkon Galen til leder for hæren og kongedømmet ved at barnekongen Guttorm er umyndig. Han får også tittelen jarl. Når også Guttorm dør brått i august samme år, kun fire år gammel, må lendmennene og birkebeinernes ledere se seg om etter en ny favoritt til tronen. De gjør da Håkon Galen selv til kandidat for å bli den neste kongen av Norge. Når det samles til ting i Nidaros blir derimot Håkon bestridd av erkebiskopen og trønderne, og i henhold til baglersagaene ble Håkons svenske bakgrunn benyttet som argument imot ham. Isteden ble Håkons halvbror Inge Bårdsson valgt til konge, men Håkon forble jarl og leder av hæren. Han fikk også halvparten av de kongelige inntektene, nærmest som erstatning.

Gift med Kristina[rediger | rediger kilde]

I 1205 giftet Håkon seg med den svenske adelskvinnen Kristina Nilsdatter (Nikolasdatter) som var datterdatter av ingen mindre enn svenskekongen Erik den hellige. De fikk en sønn, Knut Håkonsson (ca. 1208–1261) som således var av kongsslekt både på farssiden som morssiden.

Fra 1204 til 1208 kjempet kong Inge og Håkon mot bagleropprørerne, et uforsonlig opprør mot kongedømmet ledet av kirken ved Erling Steinvegg og Philippus Simonsson som endte i forlik ved Kvitsøy. Enigheten innebar at kong Inge og Håkon måtte akseptere at baglerne styrte den østlige delen av Norge hvor Philippus ble jarl under kong Inges overherredømme. Birkebeinerne beholdt kontrollen over resten av landet. Jarl Håkon styrte over den vestlige delen med sitt maktsenter i Bjørgvin (Bergen).

Da det ble åpenbart Philippus fortsatte å kalle seg konge, var enigheten i avtalen brutt. Samtidig synes det som om forholdet mellom kong Inge og Håkon Galen til tider var svært anstrengt. Håkon gjorde et forsøk på å kreve kongsnavn, men det satte kong Inge seg rimelig nok imot. Isteden ble det trukket opp en avtale mellom brødrene som har overlevd: den av brødrene som levde lengst skulle arve den andres landområder, og en legitim sønn fra en av dem skulle arve dem begge. Det ga gode muligheter for Håkons sønn Knut ettersom kong Inge hadde kun en sønn utenfor ekteskap.

Håkon dør[rediger | rediger kilde]

I 1214 blir Håkon Galen mistenkt for å ha vært delaktig i et opprør mot kong Inge fra bøndene i Trøndelag, men en åpen konflikt mellom halvbrødrene kom aldri til overflaten. I tillegg dør Håkon av naturlige årsaker i Bjørgvin rett etter julen 1214 og kong Inge tok kontrollen over Vestlandet.

Håkons hustru Kristina tok med seg sønnen Knut og dro tilbake til Sverige. Senere giftet hun seg med lovmannen Eskil Magnusson, den eldre broren til den mektigste mannen i Sverige, Birger jarl.

Håkon Galen ble gravlagt i den gamle katedralen i Bjørgvin, som senere ble revet 1531. En minneplate markerer stedet i dag på dets opprinnelig sted, dagens Bergenhus festning.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finn Hødnebø & Hallvard Magerøy (red..); oversetter Gunnar Pedersen; (1979): «Soga om baglarar og birkebeinar» i Noregs kongesoger 3. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0891-1