Erich von Hornbostel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erich Moritz von Hornbostel (født 25. februar 1877, død 28. november 1935) var en østerriksk etnomusikolog og musikkviter. Han huskes for sitt banebrytende arbeid innen etnomusikologien, og for Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter som han utviklet sammen med Curt Sachs.

Hornbostel var født i Wien inn i en musikalsk familie. Han studerte pianospill, harmoni og kontrapunkt som barn, men sin doktorgrad ved universitetet i Wien var i kjemi. Han flyttet til Berlin der han kom under Carl Stumpfs innflytelse og jobbet med ham innen musikkpsykologi og psykoakustikk. Han var Stumpfs assistent ved Berlins psykologiske institutt, og da instituttets arkiv ble brukt som basis for Berlin Phonogramm-Archiv, ble han dets første leder. Det var på denne tiden at han arbeidet med Curt Sachs om å lage Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter.

I 1933 ble han avskjediget fra alle sine verv av nazistpartiet fordi hans mor var jøde. Han flyttet først til Sveits, så til USA og til slutt til Cambridge i England, der han arbeidet på et arkiv over ikke-europeiske folkemusikk-innspillinger. Han døde der i 1935.

Hornbostel gjorde et stort arbeid inne etnomusikologien. Han spesialiserte seg særlig på afrikansk og asiatisk musikk, og lagde mange innspillinger av det, og på utviklingen av et system som gjorde det mulig å transkribere ikke-vestlig musikk fra opptakene ned på papir. Han så de ulike måtene å stemme musikk på i de ulike kulturelle grupperinger som et grunnleggende element i å bestemme deres musikalske særtrekk, og han gjorde et stort arbeid med å sammenlikne ulike stemmesystemer. Mye av dette arbeidet har senere blitt møtt med kritikk, men for sin tid var dette et lite undersøkt område. Hornbostel hevdet også at musikk burde være en del av mer generell antropologisk forskning.