Ered Luin

Ered Luin eller Blåfjellene er en fiktiv fjellkjede i J.R.R. Tolkiens Midgard. Blåfjellene lå helt i vest i Eriador. Ered Luin er også kalt Blåryggen i Ringenes herre og Ered Lindon.

I det første tidevervet var Ered Luin ennå en hel ubrukket linje som skilte Eriador fra Beleriand. Det var syv elver som sprang ut av fjellene på dens vest side, og landet som disse elvene fløt gjennom ble kalt for Ossiriand, og senere også som Lindon, og derfor ble Ered Luin også kalt Ered Lindon av og til. Dvergenes byer Belegost og Nogrod var også plassert i denne fjellkjeden.

Fjellkjeden ble brutt i valaenes krig mot Morgoth, og midt i kjeden brøt sjøen gjennom, og skapte et nytt utløp for elven Lhûn. I midten av sprekken der Lhûn møtte havet ligger Gråhavnene (Mithlond) i alvenes kongerike Lindon. Når Ered Luin ble snakket om som Lindons grenser ble den også nevnt som Ered Lindon.

I Ardas skapelse var Blåfjellene ment å møte Gråfjellene i sørlandene, og forme den vestre veggen av Midgard, akkurat som Rødfjellene (Orocarni) og Gulfjellene formet den østre veggen. Fjellkjeden Blåfjellene var egentlig forbundet med Rødfjellene ved Ered Engrin eller Jern fjellene (Jern fjellene er ikke det samme som Jernhøene). Men Ardas symmetri ble ødelagt i krigene allerede før De to lampers år.