Lhûn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lhûn eller Lune er en fiktiv elv fra J.R.R. Tolkiens verden Midgard. Denne elva lå i den nordvestre delen av Eriador.

I det andre og tredje tidevervet hadde Lune sitt utløp i Lune gulfen, som hadde brutt gjennom Blåfjellene da Beleriand sank i havet før begynnelsen av det andre tidevervet, og på den måten rant Lune ut i det store havet Belegaer.

Lune hadde tre elver som fløt inn i den på veien mot havet, men ingen av dem er navngitt. To av dem hadde sitt opphav i Ered Luin, og den siste hadde sitt i Emyn Uial (Skumringens Åser) nord for den senere hovedstaden til Arnor, Annúminas. Lune var dermed ikke knyttet til sjøen Nenuial, som var opphavet til elva Baranduin (Brennvina).

I det første tidevervet er elvas løp ikke kjent. Lunes gulf ble først skapt i Vredens krig så elva må ha hatt en annen kurs før dette. Det er mulig at Lune ble forbundet med Baranduin lenger nede.