En fiende iblant oss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En fiende iblant oss
orig. The Devil's Own
Nasjonalitet USA
Sjanger Thriller – Drama

Regissør Alan J. Pakula
Produsent Lawrence Gordon
Robert F. Colesberry
Manus Manus:
David Aaron Cohen
Vincent Patrick
Kevin Jarre
Story:
Kevin Jarre

Medvirkende Harrison Ford
Brad Pitt
Margaret Colin
Ruben Blades
Treat Williams
George Hearn

Musikk James Horner
Sjeffotograf Gordon Willis
Klipp Tom Rolf
Dennis Virkler

Utgitt 26. mars 1997 (USA)
9. mai 1997 (Norge)

Lengde 111 min
Aldersgrense 15 år (1997)
Budsjett $90 millioner
Totalomsetning $140,8 millioner

En fiende iblant oss (originaltittel: The Devil's Own) er en amerikansk dramathriller fra 1997 regissert av Alan J. Pakula. De ledende rollene spilles av Harrison Ford og Brad Pitt.

Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne og ble en moderat publikumsuksess.

Handling[rediger | rediger kilde]

Frankie McGuire (Brad Pitt) får sin fremtid beseglet som åtteåring når hans far blir skutt foran øynene hans av lojalister i Nord-Irland. I en alder av 21 blir han leder av en fryktet gruppering som den engelske etterretningen forsøker å knuse. På flukt innser han at de trenger Stingermissiler i kampen mot britenes helikoptre. Han sendes derfor til New York for å skaffe det nødvendige utstyr. Her innlosjeres han hos den irskamerikanske politimannen Tom O'Meara (Harrison Ford). Frankie kaller seg Rory Fevaney og ingen i huset har noen anelse om hvem han egentlig er. Frankie blir godt mottatt hos Toms familie, og Tom lører å kjenne ham som en varm og god person gjennom sitt opphold her. Ved hjelp av en lokal våpenhandler forsøker han å sette i verk handelen, mens han sammen med sin nære venn Sean setter i stand en fiskebåt som senere skal frakte missilene over til Irland. Det oppstår imidlertid problemer med oppdraget og Tom begynner å få misstanke.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne

Filmen fikk blandet omtale av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 29% på Rotten Tomatoes (2012)[1] og 53% på Metacritic.[2] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 tjerner.[3] Den fikk best omtale av The New York Times, Time Magazine, Entertainment Weekly og San Francisco Chronicle, mens Washington Post slaktet den.[4] Variety gav den brukbar omtale, men mente at det høye budsjettet kom lite til syne i filmen.[5]

Anmelderen i VG gav den terningkast fem, Dagsavisen terningkast fire, og Dagbladet terningkast tre.[6] Aftenpostens Per Haddal gav den dårlig omtale og mente at «filmen er blitt sin egen fiende».[7] Nettstedet CINERAMA gav den terningkast fem i 2003. Anmelderen skrev følgende: «Denne filmen kunne hatt hvilken som helst slutt, uten at den hadde blitt mindre interessant av den grunn. Nei, vent litt. Kanskje er det nettopp slutten som trekker litt ned. Det lukter litt for mye av amerikansk patriotisme av den som er valgt (ingen alternative endings på platen) og hele opplevelsen kunne kanskje blitt løftet litt av en litt mindre tradisjonell avslutning».[8]

Publikum

Filmen innbrakte over $140 millioner på verdensbasis, hvorav $42,8 millioner i USA. Den havnet på en 27-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 1997 og på 53-plass i USA. Produksjonskostnadene var på $90 millioner.[9]

Roller[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]