Elektroskop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et gullbladelektroskop viser utslag når bladene får samme ladning ved elektrostatisk induksjon.

Elektroskop (av elektro- og gresk skopeín - se, undersøke) er et instrument til å påvise elektrisk ladning. Oppladningen skjer ved elektrostatisk induksjon eller direkte kontakt med et annet, ladet objekt. Mer nøyaktige elektroskop har en skala hvor man kan avlese ladningen og kalles elektrometer. Disse kan også brukes til å måle elektrisk spenning.

De enkleste elektroskop består av to strimler av bladgull eller aluminiumsfolie hengt opp inntil hverandre på en isolert ledende stang og ført inn i en flaske for å hindre luftstrømmer. Når gullbladene blir elektrisk ladet, støtes de fra hverandre og spriker. Slike gullbladelektroskop kan benyttes til å påvise spenninger på flere hundre volt.[1]

Alessandro Volta kombinerte gullbladelektroskopet med en platekondensator og fikk da et kondensatorelektroskop. Dette ble ladet opp med en liten spenning når platene var satt tett inntil hverandre. Om platene så ble fjernet fra hverandre, steg spenningen så mye at bladene gjorde utslag fordi kapasitansen ble mindre.[2]

Når et elektroskop er oppladet, vil bladene etter en stund gradvis falle sammen igjen. Det kan skyldes at de ikke er godt nok isolert eller at luften i flasken blir elektrisk ledende på grunn av ioniserende stråling utenfra. I sine første eksperiment med utforskning av radioaktivitet benyttet Marie Curie elektroskop for å påvise de nye elementene polonium og radium ved den strålingen de sendte ut.[3] I noen dosimeter blir samme effekt benyttet i dag for å påvise radioaktiv stråling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordisk Familjebok, Elektroskop, Runeberg Projekt (1907).
  2. ^ T.B. Greenslade, A modern use of Volta’s electroscope, The Physics Teacher 19, 614 (1981).
  3. ^ Marie Curie, Radium and Radioactivity, Century Magazine, 461 - 466 (1904), gjengitt av AIP History.

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]