Elektrisk sluttstykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elektrisk sluttstykke
Electric strike with monitoring contact.

Elektrisk sluttstykke er en elektromekanisk låseinnretning som benyttes for elektronisk kontroll av åpning av en dør.

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

Et elektrisk sluttstykke inneholder en elektrisk spole som mekanisk er knyttet til en metallisk leppe. Ved å kontrollere spenningstilførselen til spolen kan man bestemme om leppen skal være mulig å åpne eller ikke. Mekanismen er da konstruert slik at dersom leppen er i åpen stilling når spolen gis signal om å låse, kan den fortsatt lukkes, men ikke motsatt. Dersom det i låskassen brukes en falle, vil leppen være fjærbelastet siden fallen også er fjærbelastet og uansett vil passere leppen i låst posisjon. Ved bruk av reile vil leppen stå åpen til døren lukkes og leppen er da anlagt slik at den presses inn i lukket stilling når reilen treffer sluttstykket.

Sluttstykket monteres i dørens karm og har normalt samme standardmål som en låsstolpe som vanligvis brukes hvor man kun har mekanisk avlåsing eller den elektroniske avlåsingen skjer ved hjelp av motorlås eller elektronisk låskasse.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Alle elektriske sluttstykker opererer med enten normal (rettvendt) funksjon eller omvendt funksjon. I fagmiljø brukes også de engelske begrepene fail-secure og fail-safe.

Et sluttstykke med rettvendt funksjon vil være låst uten spenning og ulåst når det tilføres spenning. Ved strømbrudd eller annet bortfall av den elektriske funksjonen vil døren være låst.
Et sluttstykke med omvendt funksjon vil være ulåst uten spenning og låst når det tilføres spenning. Ved strømbrudd eller annet bortfall av den elektriske funksjonen vil døren være ulåst.

Det finnes universelle sluttstykker som ved hjelp av en mekanisk innstilling kan omskiftes mellom rettvendt og omvendt funksjon.

Normalt foretrekkes sluttstykker med omvendt funksjon i dører som brukes til evakuering av personell ved brann og andre nødsituasjoner, da disse dørene kan utstyres med en KAC-boks som lokalt bryter spenningen til døren når glasset knuses i boksen. Det er også tillatt å benytte rettvendte låser i rømningsveier, men man må da benytte knappevrider på innsiden av sonen man rømmer fra. Rettvendte låser ivaretar imidlertid ikke krav om tilbakerømning.

Fordi dører normalt står låst størstedelen av døgnet vil sluttstykker med omvendt funksjon forbruke mer energi enn et rettvendt sluttstykke, noe som er en viktig faktor ved kartlegging av UPS-behov.

Forskjellige typer sluttstykker[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange forskjellige typer elektriske sluttstykker. De vanligste parametrene er:

  • Funksjon – rettvendt eller omvendt
  • Driftsspenning – 12 eller 24 Volt likespenning (DC) dominerer
  • Listetrykk – hvorvidt sluttstykket vil åpne dersom reile eller falle presser mot leppen idet man gir elektrisk signal om å åpne
  • Bruddstyrke – hvor mye kraft som skal til for å bryte opp låsen
  • Godkjennelse – hvorvidt sluttstykket er FG-godkjent eller godkjent av andre instanser

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Elektriske sluttstykker er meget utbredt i næringsbygg, men anvendes relativt sjelden til eneboliger, hotellrom eller lugarerpassasjerskip.

Ved skallsikring av ytterdører anvendes gjerne to sluttstykker med motsatt funksjon av hverandre (evt. ett sluttstykke og en motorlås), gjerne definert som daglås og nattlås.

I eksplosjonsfarlige miljøer benyttes det gjerne pneumatiske sluttstykker istedet for elektriske, siden gnister fra spolen i et elektrisk sluttstykke kan antenne brennbare gasser i luften.

Se også[rediger | rediger kilde]