Pneumatikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dobbeltvirkende pneumatikksylinder med endedemping.

Pneumatikk er utnyttelse av energi ved hjelp av komprimering og ekspandering av gasser.

Komprimering skjer ved å bruke en kompressor. Den komprimerte luften ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er vanlig til mekaniske operasjoner, industrimaskiner, verkstedmaskiner, spesialverktøy, anleggsmaskiner, gruvemaskiner, sprøytemaling og andre tekniske innretninger.

Mekanikk og maskiner[rediger | rediger kilde]

Enkelt- og dobbeltvirkende pneumatikksylinder skjematisk fremstilt.

Vanlige teknikkfelt som gjør bruk av pneumatikk i industrien er trykkluftmekanisering, trykkluftautomatisering og prosesstyring. Industripneumatikken er en beslektet teknikk med andre fluidtekniske system, spesielt hydraulikk. Alminnelig trykk er vanligvis rundt 5 til 10 bar avhengig av arbeidsoppgaven.

Relevante tema:

Andre bruksområder[rediger | rediger kilde]

I eksplosjonsfarlige omgivelser (Ex-sone 0, 1 og 2) blir pneumatiske komponenter ofte foretrukket fremfor elektriske, siden de ikke er potensielle tennkilder. Særlig i petroleumsindustrien (offshoreplattformer, raffinerier og landterminaler) er pneumatikk benyttet, både til aktuatorer og til instrumentering. Disse komponentene er gjerne i syrefast utførelse.

Kompresjon[rediger | rediger kilde]

Stempelkompressor skjematisk fremstilt.

Kompresjon av trykkluft skjer ved å bruke kompressorer. Disse er oftest stempel- eller skruekompressorer som leverer trykkluft i området 6-8 bar eller inntil 10 bar. Reguleringen av kompressoren krever en trykktank i forhold til kompressortypen og -størrelsen, eventuelt også i forhold til forbruksmønsteret av trykkluft.

Kompressorer er vanligvis montert på en trykktank eller utstyrt med en frittstående trykktank. Trykktanker skal inspiseres årlig iht. Arbeidstilsynets forskrift for trykkluftanlegg av 12. januar 1978. Trykktanken er utstyrt med inspeksjonsbok som er utstedt av produsenten, og den skal være ájour med innførte inspeksjoner.

Rørnett[rediger | rediger kilde]

Konvensjonelle rør til trykkluftanlegg.
Prinsippskisse av en trykkreguleringsventil.

Rørnettet dimensjoneres i forhold til rørlengder, luftmengde og akseptabelt trykkfall. Det utføres tradisjonelt med tanke på optimal funksjon, som kan innebære en ringledning i et fabrikklokale med rørnedløp til forbrukssteder i lokalet.

Avhengig av vurderinger rundt luftkvaliteten (partikler, olje, vann og vanndamp) og temperatursoner utføres også rørnett med vannsperrer (svanehalser) og dreneringsmulighet.

Rørnettes reguleringsområde er avhengig av kompressortypen. Spesielt ved bruk av stempelkompressorer, men også generelt, brukes vanligvis en trykkregulator ved trykkluftinntaket til en maskin. Denne kombineres eventuelt med en filter/vannutskiller og eventuelt også med et oljesmøreapparat.

Luftbehandling[rediger | rediger kilde]

Luftbehandling er å bruke tørkerutstyr og filter for å gi en bestemt luftkvalitet. Luftkvaliteten er avhengig av kompressortypen og omgivelsestemperaturen. Til kvalitetsforbedring av trykkluft brukes vanligvis kjøletørkere, adsorpsjonstørkere og mikrofilter. Luftbehandlingsutstyret plasseres etter kompressoren eller før forbruksstedet avhengig av den oppgaven det har.

Konvensjonelt pneumatikkutstyr er ikke ømfintlig for forurensning i luften. Generelt gir kjøletørking en god trykkluftkvalitet når temperaturen ikke avviker mye fra normale innendørs temperaturer. Kjøletørkere leverer et trykkduggpunkt rundt 3 °C som generell standard.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hydraulikk & Pneumatikk Foreningen