Elektrisitetsforsyningen til Værøy og Røst

Dette er en historisk oversikt over elektrisitetsforsyningen til Værøy og Røst.

Kommunene Værøy og Røst, ytterst i Lofoten i Nordland, har en geografi som ikke gjør det mulig å bygge vannkraftverk der som kan forsyne øyene med elektrisk strøm. De to kommunene har likevel hatt fast elektrisitetsforsyning siden henholdsvis 1951 og 1949. Siden 1962/63 har øyene vært tilkoblet elektrisitetsnettet i resten av Lofoten via sjøkabel til Moskenesøya. Værøy og Røst eier kraftselskapet Lofotkraft sammen med de andre kommunene i Lofoten.

Dieselaggregater

Røst fikk sitt første dieselaggregat i 1906; det ga strøm til den trådløse telegrafen som hadde forbindelse med Sørvågen i Moskenes. I 1910 fikk Værøy sin trådløse telegrafstasjon, med tilhørende aggregat som strømforsyning. Før 2. verdenskrig fikk et par av Værøys handelsmenn aggregat som leverte 24 volt strøm, nok til gi elektrisk lys. Værøy Elektrisitetsnemnd ble stiftet av kommunen 13. april 1946, med formål å levere strøm til alle i kommunen. Elektrisitetsnemnda ble omdannet til Værøy Elektrisitetsverk A/L, og kjøpte inn et aggregat på 120 kW samt et mindre aggregat. De ble satt i drift 31. januar 1951 og ga hele Værøy strøm, i første omgang hovedsakelig til lys. I 1953 kjøpte Elektrisitetsverket et nytt aggregat som ga 140 kW. På Røst ble et aggregat satt i drift i 1949. Så lenge øyene var avhengig av aggregatene, var strømmen vanligvis koblet ut om natta.

Kabel fra Moskenesøya

Utsikt fra Værøy mot Mosken og Moskenesøya
Foto: Jostein Torstensen

En 25,8 kilometer lang sjøkabel ble lagt fra Å på Moskenesøya til Værøy i juli 1961. Kabelen tålte 20 kV, veide 385 tonn og var på det tidspunktet verdens lengste. Den ble lagt fra to kveiler, 14,8 kilometer fra Å under Moskstraumen til den ubebodde øya Mosken, og 11 kilometer fra Mosken til Nordland på Værøy. Kabelen ble satt i drift 17. januar 1962. Røst ble tilknyttet strømnettet med kabel fra Værøy i 1963.

Sjøkabelen var imidlertid sårbar, og det oppsto flere ganger brudd på den. Kabelbruddene skyldtes naturkreftene samt at kabelen var lagt for stramt, rett over til dels store knauser på havbunnen. Høsten 1965 ble det lagt en ny ni kilometer lang kabel på en del av strekningen mellom Værøy og Mosken (Nordlandsflaget), og etter et brudd i desember 1967 ble tre kilometer av kabelen under Moskstraumen skiftet ut. I oktober 1985 la Lofotkraft, som dekket hele Lofoten etter at det var blitt stiftet i 1967, en ny kabel mellom Å og Værøy havn. Den nye kabelen ble lagt i en bedre trasé enn den gamle, den var 32 kilometer lang (da Norges lengste) og veide 850 tonn. Også 7-8 kilometer av kabelen til Røst ble skiftet.

Kabelen som ble lagt i 1985 løste ikke alle problemer med strømforsyningen. Det oppsto av og til brudd, noen ganger også som følge av at skip ankret opp og skadet kabelen med ankeret, og da var Værøy og Røst igjen avhengig av dieselaggregater som en begrenset reserveløsning. På 2000-tallet ble det også et problem at kabelen til Værøy og Røst hadde for liten kapasitet, slik at det ikke var mulig å forsyne nye bedrifter og hus på de to øyene med strøm. En ny 33 kilometer lang kabel mellom Værøy og Røst ble lagt sommeren 2009, og høsten 2011 ble det lagt en ny kabel mellom Værøy og Mølnarodden i Flakstad. Den nye kabelen til Moskenesøya var 50 kilometer lang, igjen den lengste i Norge.

Vindkraftverk

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i februar 2011 selskapet Vindkraft Nord AS konsesjon for å bygge et vindkraftverk på Sandholmen og Sørråkholmen på Røst. Etter at Meteorologisk institutt hadde klaget på vedtaket, av hensyn til værradaren på Røst, omgjorde NVE vedtaket og trakk konsesjonen tilbake i mai 2012.

Kilder

• Dag Sørli: Værøyfolket får strøm (i Lofotboka -86, s. 17-23)
  • Lofotposten: Norges lengste sjøkabel over verdens største malstrøm (7. oktober 1985, faksimile i Lofotboka -86, s. 23)
• Lofotkraft: 100 år med strøm (jubileumsavis, 2009, s. 24-25 m.fl.)