Elefantøya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Elefantøya Lokalt navn: Elephant Island |
|
|---|---|
 Kart over Elefantøya |
|
| Geografi | |
 |
|
| Plassering | 120 km fra kysten til Antarktika i Sørishavet |
| Koordinater | 61°08′ S 55°07′ V |
| Øygruppe | Sør-Shetlandsøyene |
| Høyeste punkt | Pardo Ridge (852) |
| Administrasjon | |
| Konsultative møter under Antarktistraktaten | |
| Demografi | |
| Befolkning | Ingen fastboende |
Elefantøya (Engelsk: Elephant Island) er en isdekt kupert øy på kysten av Antarktika og tilhører øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Øya ligger 1290 km vest-sørvest av Sør-Georgia, 940 km sør for Falklandsøyene og 890 km sørøst for Kapp Horn. Øya ligger innenfor kravområdet til Argentinsk Antarktis, Chilensk Antarktis og Britisk Antarktis. Øyas høyeste punkt er 852 moh og ligger i fjellkjeden Pardo Ridge.
Øya har ingen flora av betydning og været er preget av tåke og snø. Bøylepingvin og seler finnes langs kysten og ringpingvin hekker på øya.
Elefantøya har antagelig fått sitt navn etter sitt elefanthodelignende form og av elefantselene som ble sett på øya av kaptein George Powell i 1821.
Elefantøya er kjent for å være tilfluksted for Ernest Shackleton og hans mannskap på 28 som i 1916 mistet sitt skip «Endurance» i Weddellhavets ismasser. De innså at de ikke kom til å bli reddet av et forbipasserende skip, så Shackleton besluttet å sette kursen mot Sør-Georgia i en liten redningsbåten for å redde det øvrige mannskapet. Sør-Georgia hadde på den tiden flere landbaserte hvalfangsstasjoner. Shackleton og fem andre seilte avgårde andre påskedag (24. april) 1916 i den åpne redningsbåten «James Caird» på en ferd som var 1290 km. Etter to uker kom de frem til Sør-Georgia. Etter fire måneder (30. august 1916) returnerte Shackleton til øya. Samtlige av mannskapene hadde overlevd ventetiden.
Mannskapet hadde i fire måneder brukt to livbåter dekt med teltduker som husly. Hvalspekk ble brukt som stearinlys. Kostholdet bestod av pingviner og seler.
