Elefantøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elefantøya
Elephant Island / Isla Elefante
Kart over Elefantøya
Kart over Elefantøya
Geografi
Plassering 120 km fra kysten til Antarktika i Sørishavet
Øygruppe Sør-Shetlandsøyene
Høyeste punkt Pardo Ridge (852)
Administrasjon
Konsultative møter under Antarktistraktaten
Demografi
Befolkning Ingen fastboende
Plassering

Elefantøya (engelsk: Elephant Island; spansk: Isla Elefante) er en isdekt kupert øy på kysten av Antarktika og tilhører øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Øya ligger 1290 km vest-sørvest av Sør-Georgia, 940 km sør for Falklandsøyene og 890 km sørøst for Kapp Horn. Øya ligger innenfor kravområdet til Argentinsk Antarktis, Chilensk Antarktis og Britisk Antarktis. Øyas høyeste punkt er 852 moh og ligger i fjellkjeden Pardo Ridge.

Øya har ingen flora av betydning og været er preget av tåke og snø. Bøylepingviner og seler finnes langs kysten og ringpingviner hekker på øya.

Elefantøya har antagelig fått sitt navn etter sin elefanthodelignende form og av elefantselene som ble sett på øya av kaptein George Powell i 1821.

Elefantøya sett fra sjøen.
Seilingsruta for livbåten «James Caird» fra Elefantøya til Sør-Georgia.
«James Caird» settes i sjøen på stranden på Elefantøya 24. april 1916.

Elefantøya er kjent for å være tilfluktssted for Ernest Shackleton og hans mannskap på 28 som i 1916 mistet sitt skip «Endurance» i Weddellhavets ismasser. De innså at de ikke kom til å bli reddet av et forbipasserende skip, så Shackleton besluttet å sette kursen mot Sør-Georgia i en liten redningsbåt for å berge det øvrige mannskapet. Sør-Georgia hadde på den tiden flere landbaserte hvalfangsstasjoner. Shackleton og fem andre seilte avgårde andre påskedag (24. april) 1916 i den åpne redningsbåten «James Caird» på en ferd som var 1290 km lang. Etter to uker kom de frem til Sør-Georgia. Den 30. august 1916 returnerte Shackleton til øya og kunne konstatere at samtlige av mannskapet hadde overlevd ventetiden.

Mannskapet hadde i fire måneder brukt to livbåter dekt med teltduker som husly. Hvalspekk ble brukt som stearinlys. Kostholdet bestod av pingviner og seler.

En byste av kaptein Luis Alberto Pardo på «Yelcho» som kom mennene til unnsetning, samt en steinstøtte og plaketter på Point Wild er oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis og beskyttet av bestemmelsene som er gitt i Antarktistraktaten. En vik på den sørvestre kysten av Elefantøya der det ligger et seilskutevrak, er også oppført på denne lista.