Eindride Einarsson
Eindride Einarsson (død 1050) var sønn av Einar Tambarskjelve og Bergljot Håkonsdatter. Einar var en av de mest innflytelsesrike bondehøvdingene i Trøndelag første halvdel av 1000-tallet, og Bergljot var datter av ladejarlen Håkon Sigurdsson[1].
Eindride var gift med Sigrid Kjetilsdatter, datter til Kjetil Kalv og Gunhild, som var søsterdatter til kong Harald Hardråde[2].
Eindride nevnes i sagalitteraturen stort sett i sammenheng med sin far, Einar, som var sentral i de rikspolitiske spørsmålene, spesielt etter Olav den helliges død i 1030. Einar var den som i 1035 sammen med Kalv Arnesson dro til Gardarike og hentet Olav den helliges sønn Magnus den gode og fikk ham utropt til konge.
Senere kom Einar på kant med kong Harald Hardråde, og Einar og Eindride ble drept av kongen i 1050.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Snorre Sturlason, Olav den helliges saga, kap 21
- ^ Snorre, Harald Hardrådes saga, kap. 40
- ^ Snorre, Harald Hardrådes saga, kap 44