Edward av Westminster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Edward av Westminster (13. oktober 1453, død 4. mai 1471) var prins av Wales under rosekrigene. Han er den eneste prins av Wales som har falt i et slag.

Han var eneste barn av Henrik VI av England og Margaret av Anjou. Edward ble født Westminsterpalasset. Hans før hadde da han ble født allerede vist tegn på mental sykdom, og etter fødselen brøt han helt sammen. Det gikk sterke rykter om at prinsen var resultatet av en utenomekteskapelig affære, ettersom mange mente at kongen var ute av stand til å bli far. Det finnes ikke bevis for at så er tilfelle, og det at spørsmålet om hans opphav ikke ble en større sak under den følgende striden om arverekkefølgen svekker ryktets troverdighet. Han ble prins av Wales ved fødselen, og ble formelt innsatt på Windsor Castle i 1454.

Da Henrik VI ble tvunget til å frata sønnen arveretten og gjøre Richard Plantagenet, 3. hertug av York til sin arving nektet Margaret å akseptere dette. Hun tok med Edward først til Wales og Skottland, og deretter til Frankrike. Hun allierte seg med Richard Neville, 16. jarl av Warwick, som dermed skiftet side. For å styrke alliansen ble giftet Edward seg med jarlens datter Anne Neville i desember 1470. Det er usikkert om ekteskapet noen gang ble formelt inngått.

Warwick klarte å få Henrik VI tilbake på tronen mot slutten av 1470, men innen Margaret og Edward kunne vende tilbake til England hadde han blitt beseiret og drept i slaget ved Barnet. Edvard IV var tilbake på tronen, og mor og sønn måtte lede de gjenværende styrkene under slaget ved Tewkesbury. Prinsen falt i slaget, eller han ble drept under en massakre på fanger etter slaget. Han ble gravlagt i Tewkesbury Abbey.


Forgjenger:
 Harry of Monmouth 
Prins av Wales
Etterfølger:
 Edward Plantagenet