Edward Stafford, 3. hertug av Buckingham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Stafford, 3. hertug av Buckingham

Edward Stafford, 3. hertug av Buckingham (3. februar 147817. mai 1521) var en engelsk adelsmann og sønn av Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham og Catherine Woodville.

Oppdratt av kongens mor[rediger | rediger kilde]

Edward ble født ved Brecknock Castle, Brecon, Wales, hvor hans far ble arrestert og henrettet for å ha gjort opprør mot kong Rikard III av England da sønnen var fem år gammel. Da kong Henrik VII overtok tronen ble tapet av ære, liv og gods, og ikke minst tittelen omgjort og Edward ble den neste hertug av Buckingham. Ansvaret som hans formynder ble gitt til kongens mor, Margaret Beaufort. En grunn til at inndragelsen av tittelen ble omgjort var muligens at Edward var fetter av dronning Elizabeth av York, kongens hustru.

Hans søster Anne ble også tatt inn ved hoffet, og skal i 1514 ha hatt et kortvarig forhold til Henrik VIII.

Som en ung mann ble Stafford gjort til ridder av Order of the Garter i 1495 og han hadde flere seremonielle funksjoner ved det kongelige hoffet. Det fortsatte i en mer fremtredende posisjon ved kroningen av kong Henrik VIII hvor han var Lord High Steward ved kroningen i 1509 og bar kongens krone, og i 1514 var han blitt Lord High Constable.[1]

Leder av de misfornøyde[rediger | rediger kilde]

Likevel lå den virkelige politiske makten ved kong Henrik VIIIs hoff ikke hos adelen, men hos lærde menn som hadde kommet opp fra middelklassen, eksempelvis Thomas Wolsey, og disse viste ofte større lojalitet til kongen ved at deres posisjoner hvilte på deres dyktighet alene, og ikke deres adelskap. Edward Stafford, som med sitt kongelige blod og utallige forbindelser via avstamming eller inngifte med den øvrige adelen, ble en leder for de misfornøyde adelsmennene.

Den alltid mistenksomme kongen forhørte personlig flere vitner og fikk Stafford arrestert i 1521. Tiltalene, blant annet at Stafford hadde hørt på profetier og spådommer om at kongen ville dø, er av historikerne blitt sett på som oppdiktet. Det var i sin tid hevdet at Wolsey sto bak arrestasjonen av Stafford, men det finnes kun indikasjoner og ingen grunnleggende bevis for at dette er riktig.

Stafford ble dømt for en jury av 17 menn av hans like, men kongens beslutning var allerede blitt tatt og domfellelsen var gitt. Edward Stafford ble henrettet på Tower Hill den 17. mai 1521, 43 år gammel. Hans ære og skyld ble senere posthumt omgjort av et parlamentsvedtak den 31. juli 1523.

Familie[rediger | rediger kilde]

Stafford giftet seg med Alianore Percy, datter av Henry Percy, 4. jarl av Northumberland, ca. 14. desember 1490, og de fikk fire barn:

I filmen[rediger | rediger kilde]

Stafford ble portrettert av Ray Winstone i den svært historisk ukorrekte filmen Henry VIII fra 2003. I filmen organiserer Stafford et opprør utenfor London som blir rapportert til Wolsey. Kongens livgarde overrasket gruppen og Henrik VIII møter Stafford utenfor London og tilbyr ham den kongelige ring om han ville «drepe meg først». Stafford gjør et forsøk mens Henrik VIII har ryggen vendt mot ham, men har forutsett den andres forsøk og dytter Stafford mot vaktene. Henrik gir deretter ordre om å føre Stafford til Tower of London. Denne handlingen har ingen rot i virkeligheten.


Forgjenger:
 Henry Stafford
(inndratt i 1483) 
Hertug av Buckingham
Etterfølger:
 Inndratt 
Forgjenger:
 Thomas Stanley
(inndratt i 1483) 
Lord High Constable
Etterfølger:
 Underlagt tronen 

Referanse[rediger | rediger kilde]