Bioetanol
Bioetanol er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff som brukes i noen land, bl.a. Brasil, som drivstoff i biler. I Brasil fremstilles denne etanolen fra sukkerrør eller avfall etter sukkerproduksjon. Sverige er langt fremme når det gjelder produksjon og bruk av etanol. Når etanol brukes som drivstoff, og ikke er fremstilt fra fossilt brensel, er det vanlig å omtale det som bioetanol. Bioetanol og etanol er i utgangspunktet samme stoff, framstilt ved fermentering av biomasse som inneholder karbohydrater i form av sukker, stivelse eller cellulose.
Bioetanol blandes ofte med bensin for lettere å kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Blandingene benevnes EXX, hvor XX representerer prosentandelen etanol. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin, og utfordrer oljeindustriens produkter. Oljeindustrien ønsker derfor å få hand om produksjonen. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om og kjøre på biodrivstoff. Hovedsakelig består modifiseringen av forsterkning eller bytte av slanger og pakninger. I Norge finnes det per 23. juni 2008 19 bensinstasjoner fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, som har bioetanol på pumpe. Den første E85-pumpen ble åpnet 30. mai 2006 på Statoil-stasjonen på Storo i Oslo. Prisen på bioetanol ligger litt under bensin- og dieselprisen., Dette er gjort for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel eller bensin.
I Norge tilbyr Ford, Volvo og Saab bioetanoldrevne biler.
De fleste biler med innsprøytingsmotor kan bygges om til å bruke bioetanol E85[1]
[rediger] Kritikk
Bioetanol er ikke bare betraktet som positivt, men har sider som betraktes som betenkelige både etisk, klima- og miljømessig. På den negative siden anføres at innføringen leder til at kyst- og regnskog hugges for å gi plass til produksjon av sukkerrør. Venstrepolitikeren Ivar Ruud Eide karakteriserer bioetanol som «Kanskje det verst tenkelige drivstoff som man kan bruke på en bil». [1] Den dyrkbare jorden kunne også vært brukt til matproduksjon, en konkurransesituasjon som er betenkelig i en verden med matmangel og sultproblemer. [2] For å vurdere om bioetanol er miljøvennlig for norske forbrukere, bør man undersøke hvor bioetanolen kommer fra. Hvis den kommer fra et område hvor dyrkingen ikke går på bekostning av verneverdig skog eller nødvendig matproduksjon, framstår bioetanol som et godt alternativ til fossile brensler. [3]
En annen innvending går på at biomassen gir langt større effektivitet og mindre klimagassutslipp om den brukes til produksjon av bioelektrisitet fremfor bioetanol. En studie viser at samme dyrkningsareal kan gi en gjennomsnittlig økning i kjørelengde på 81% samtidig som klimagassutslippene reduseres med 54% når avlingen går til produksjon av elektrisk energi. [2]
Forskere regner med at neste (andre) generasjon bioetanol vil kunne baseres på andre vekster.[4]
 |
Commons: Bioethanol – bilder, video eller lyd |
[rediger] Referanser
- ^ Kjør bioetanol (E85).
- ^ http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/1168885v1 Besøkt 12. mai 2009
[rediger] Se også
Denne landbrukrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
