Duchennes muskeldystrofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Duchennes muskeldystrofi
ICD-10-kode G71.0
ICD-9-kode 359.1
OMIM 310200
DiseasesDB 3985
MeSH D020388

Duchennes muskeldystrofi er en arvelig, progredierende muskelsykdom som skyldes en mutasjon som rammer genet som koder for proteinet dystrofin. Dystrofi betyr direkte oversatt «underutviklet». Muskeldystrofi er betegnelse på tilstander hvor musklene ikke utvikler seg som de skal, og blir tynne og svake.[1]

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Duchennes skyldes en defekt i proteinet dystrofin. Arvegangen er recessiv kjønnsbunden (på X-kromosomet), og rammer derfor sønner av friske mødre som er bærere. Graden av mutasjon, og dermed mengden funksjonelt dystrofin, avgjør alvorlighetsgraden av sykdommen. Ved mild affeksjon kalles sykdommen Beckers muskeldystrofi, og ved alvorligere Duchennes muskeldystrofi. Sykdommen kan også arte seg utelukkende som en kardiomyopati, og vil da være dødelig med hjertesvikt.

Klinikk[rediger | rediger kilde]

Duchennes karakteriseres av proksimal muskelsvakhet som progredierer gradvis helt fra barneårene. Den oppdages som regel i 1-3års alderen ved at barnet ikke har normal progresjon av gangeutviklingen. Etterhvert (5-10års alderen) blir barnet ute av stand til å reise seg uten å «klatre» opp ved hjelp av å støtte armene på beina eller omgivelsene (Gowers tegn). Innen de er fylt 12 år, vil 95% ha mistet gangfunksjonen totalt.

Beckers er nesten helt lik Duchenne, bare at symptomdebuten er langt senere (ung voksen).

Ved begge tilstander kan det utvikles en kardiomyopati som som regel vil føre til hjertesvikt og død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Becker og Duchenne muskeldystrofi». Pasienthåndboka.no. Besøkt 12. august 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]