Dragekongen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dragekongetempel, Sommerpalasset, Beijing

De fire dragekongene (kinesisk: 龍王; pinyin: Lóng Wáng) er i kinesisk mytologi guddommelige herskere over de fire havene (ett i hver himmelretning). Selv om dragekongenes virkelige form er å være dragerr, kan de skifte form og opptre som mennesker. Dragekongene bor i krystallpalasser, bevoktet av rekesoldater og krabbegeneraler.

Foruten å herske over livet i havet, styrer dragegudene regnet, brønner og vassdrag. De bor i palasser ved havet der de betjenes av havets befolkninge. Dragekongene forekommer mye i litteraturen, og i den klassiske romanen Reisen til Vesten er en dragekonge en av hovedskikkelsene.

De fire dragekongene er:

  • Østhavets dragekonge: Ao Kuang (敖廣)
  • Sørhavets dragekonge: Ao Chin (敖欽)
  • Vesthavets dragekonge: Ao Jun (敖閏)
  • Nordhavets dragekonge: Ao Shun (敖順)

Østhavet er Østkinahavet), Sørhavet er Sørkinahavet, Vesthavet anses gjerne for Indiahavet, og Nordhavet identifiseres mer usikkert med Bajkalsjøen.

Bhutans konge[rediger | rediger kilde]

Konene over Bhutan har dragekonge som tittel. Bhutan heter lokalt Drukyul, der druk betyr drage og yul land. Herskeren kalles derfor Druk Gyalpo, der gyalpo altså er konge.