Dobbeltgjengeren (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dobbeltgjengeren (russisk: Двойник, Dvoynik) er en roman skrevet av forfatteren Fjodor Dostojevskij, først utgitt 30. januar 1846. Den norske oversettelsen kom i 1931.

I romanen skildrer embetsmannen Goljádkin i det 19. århundrets St. Petersburg, som finner ut at han har en dobbeltgjenger. Hovedpersonens eksistensielle utvikling forvandler ham fra en underkuet og fortapt person til et vinnende og selvsikkert menneske, på grensen til det eksentriske.

Handling[rediger | rediger kilde]

I St. Petersburg arbeider Yakov Petrovitsj Golyadkin som en titulær rådmann (rangering 9 i ranglisten etablert av Peter I av Russland) en byråkrat på lavt nivå som sliter med å lykkes i livet. Golyadkin har en diskusjon med sin doktor Rutenspitz, som er redd for fornuften hans og forteller ham at oppførselen hans er farlig asosial. Han går til en bursdagsfest for Klara Olsufyevna, datteren til kontorsjefen hans. Men han blir snart utestengt fra festen.

Men på vei hjem gjennom en snøstorm møter han en mann som ser akkurat ut som ham, en dobbeltgjenger. De følgende to tredjedeler av romanen omhandler deretter forholdet deres i utvikling. Til å begynne med er Golyadkin og dobbeltgjengeren gode venner, men de blir etter hvert bitre fiender. Mot slutten av fortellingen begynner Golyadkin å se enda flere kopier av seg selv.