Diskusjon:Menneskerettsloven

Menneskerettighetsloven

Hei, jeg ser du har jobbet med denne artikkelen og det er bra at du har lagt inn mer nøyaktige opplysninger om hvilke konvensjoner og protokoller som er gjort gjeldende. Men jeg synes ikke avsnittet om hvordan loven ble forberedt og vedtatt, er like viktig og relevant idag for en ti år gammel lov. Skal jeg korte det ned og bare nevne hvilke konvensjoner som opprinnelig var med og hvilke som er kommet til senere? MvhFjordsol 20. aug 2010 kl. 08:34 (CEST)

Forarbeidene i odelstinget og lagtinget er kanskje ikke så viktig idag, ti år etterpå. Jeg leste gjennom odelstingsproposisjonen da den kom, ettersom den ga en pekepinn på fremtidige bruksområder, og at proposisjonen derfor var viktig. Langt mer viktig for wikipedia er nok konkrete rettslige avgjørelser, og det hadde vært flott om du kunne utdype disse. Et eksempel på proposisjoners rolle er FNs kvinnekonvensjon. Det har vært mye strid om hvorfor det tok 10 år før den ble inkorporert; den ble nevnt i proposisjonen til endringslov allerede i 2003, og det kom anklager om bevisst trenering fra enkelte politiske hold.

Men – jeg har ikke kapasitet til å gå inn på dette nå. Det er kanskje mer viktig med forarbeider for spesifikt interesserte – dette med hvorfor den og den lovteksten kom istand. Ranværing 20. aug 2010 kl. 14:09 (CEST)

Da gjør jeg et forsøk i neste uke, så får vi se om vi blir fornøyd begge to. Mvh Fjordsol 20. aug 2010 kl. 14:12 (CEST)

Takk skal du ha. Jeg flytter dette til artikkelens diskusjonsside, ettersom det angår dens innhold. Som et apropos husker jeg Kypros var interessert i oversettelse av lovteksten før den kom. De mente det var absurd at Norge trengte en egen lov om at lov skal følges (underforstått at enhver lov burde være en menneskerettslov). Det hadde jaggu tatt seg ut om Kypros kritiserte Norge for å bryte menneskerettene. :-) Ranværing 20. aug 2010 kl. 14:23 (CEST)

Jeg forstår ikke hvorfor forarbeidene til loven ikke skulle være relevant i dag, eller hvorfor en leksikonartikkel om loven ikke skulle inneholde denne informasjonen. Man fjerner da ikke informasjon om oppvekt og utdannelse i personbiografier bare fordi det har gått lenge siden begivenhetene skjedde.

Ser man på dommene Høyesterett avsa om utlendingsloven og barnekonvensjonen før jul, så går de så absolutt til forarabeidene. [1] [2]

Det er bare i teoretiske fremstillinger av rettskildelære at det står at forarbeider får mindre betydning etter hvert som tiden går. Ser man på HRs praksis, så går de ALLTID til forarbeidene, uansett hvor gammel loven er eller hvor mye rettspraksis det måtte finnes.

I Iran-saken sier Høyesterett (utrolig nok) at:

«(123) For så vidt gjelder avveiingen av hensynet til barnets beste og innvandringsregulerende hensyn, er det naturlig å starte med å se på forarbeidene til utlendingsforskriften § 8-5.»

(min uthevelse; det mest naturlige ville vel vært å starte med (en naturlig språklig forståelse av) ordlyden i lovteksten/forskriftsteksten. Den er tiktig nok bare fire år gammel, men HR viser til eldre forarbeider også.

I Bosnia-saken:

«(91) Ved lov 1. august 2003 nr. 86 ble barnekonvensjonen tilføyd i menneskerettsloven § 2. Den ble dermed direkte anvendelig som norsk lov slik at konvensjonen ved motstrid går foran annen norsk lovgivning, jf. lovens § 3.
Ot.prp. nr. 45 (2002–2003) inneholder uttalelser om betydningen av at barnekonvensjonen likestilles med de to nevnte konvensjonene. På side 25 uttales det: ...»

Det kan godt være at det finnes bedre måter å presentere denne informasjonen på, men jeg skjønner ikke hvorfor den ikke skal være med her. Not That There's Anything Wrong With That (diskusjon) 18. jan 2013 kl. 12:58 (CET)