Diskusjon:Liberal teologi

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen har nå stått merket med opprydding og omstridt objektivitet lenge, uten at den opprinnelige artikkelforfatter har kommentert. Jeg ønsker nå å foreta en storopprydding.

Jeg vil ta utgangspunkt i definisjonen av liberalteologi som den modernistiske retning av protestantisk teologi på 1800-1900-tallet, med vekt på betydningen for kirkestriden i Norge rundt århundreskiftet. Videre vil jeg ta opp den utbredte feilbruken av l. som hist.-kritisk bibelforskning, og forvekslingen med «liberal» vs «konservativ» som begrep brukt om kristne/prester/teologer i forbindelse med moderne sosialetiske diskusjoner. (Dagens artikkel sier f.eks. at Rosemarie Kõhn er en liberalteolog!) Synspunkter?
FinnR 9. mai 2007 kl. 19:08 (CEST)[svar]

Jeg synes dette høres veldig bra ut. Jeg har ikke selv forutsetninger for å skrive en god artikkel, men har reagert på slikt som at biskop Köhn omtales som liberalteolog; det er en logisk misforståelse, men like fullt en misforståelse. Muligens kan Ctande lokkes til å bidra om katolske liberalteologer (og det bør nok også være en egen artikkel om modernisme), ellers kan jeg prøve å skrive noe om det. Cnyborg 9. mai 2007 kl. 19:34 (CEST)[svar]
Enig med Cnyborg. Intensjonen virker kompetent, og fokuset er relevant og riktig. mvh --MHaugen 9. mai 2007 kl. 19:52 (CEST)[svar]
Den liberale teologi tilhører i grunnen protestantismen - katolikkenes motstykke kalles "modernisme" (som ble forkastet av paven og kurien en gang på tidlig 1900-tall hvis jeg ikke husker feil). Man knytter liberalteologien særlig til nykantianeren Albrecht Ritschls navn, og til hans elever - Ernst Troeltch og Adolf Harnack- og en god del flere. Det er trolig klokt å relatere dem til filosofien etter Kant og Hegel. Man gikk til angrep på all metafysikk og på den objektive forsoningslæren - og gjorde Kristus om til et forbilde. I Norge ble dette med liberal teologi til en kamp mellom professorer ved Det teologiske fakultet og den mektige misjons/lekmannsbevegelsen. Professor S. Odland ved TF trakk seg ut av univesitetet og stiftet Det teologiske Menighetsfakultet (hvor jeg nå er ansatt). Jeg har ikke lyst å skrive denne artikkelen, men foreslår FinnR. Den enkleste litteraturen å bruke er en helt standard lærebok i kirkehistorie (McGrath - Historical Theology) for det tyske og Einar Mollands bok "Kirken i det 19. århundre" del 2 for det norske. Frontene "liberal/konservativ" er norske fronter som utmyntet seg for ca 100 år siden, og som siden er blitt mytologisert - så derfor er det naturlig at R. Köhn blir kategorisert som liberal. Men TF har egentlig beveget seg gjennom en eksistensialistisk fase, over i en narratologisk fase - og er nå nesten blitt til en samfunnsvitenskapelig institusjon. For meg som interesserer meg for teologi synes jeg det er litt synd at det blir så mye feltforskning på ungdomskultur etc. Jeg ville foretrekke at andre tok seg av populærkulturens mytologi, og at vi studerte dette i en større historisk kontekst. Det håper jeg at min institusjon er med og bidrar til. Jvarhaug 13. mai 2007 kl. 19:38 (CEST)[svar]
Jeg ser at det er skjedd en del med artikkelen siden storoppryddingen ble meldt, men jeg er fremdeles ikke helt fornøyd. Jeg tenker at den bør skifte navn fra liberalteologi til liberal teologi. En del av språket er ennå litt for verdiladet, jeg tenker at den i stor grad forstår liberal teologi i forhold til Bibelen. Det betyr at jeg tror artikkelen tjener på en drøfting av selve begrepet. jaj 21. aug 2008 kl. 22:39 (CEST)

Er årstallet 1899 feil utgivelsesår ettersom forfatteren døde i 1834? Kan det riktige være 1799? -- cavernia -- 21. des 2009 kl. 22:07 (CET)

Liberal kristendom vs liberalteologi (liberal teologi?)[rediger kilde]

Ser at resultatet av slettediskusjonen ble omdirigering, og artikkelen liberal kristendom var i seg selv ikke så veldig mye å ta vare på, så kanskje like greit. Men jeg etterlyser en presis terminologi. Det er ikke mitt område, og min kunnskap er ikke stort mer enn det som kan leses ut fra kildene jeg oppga i slettediskusjonen. Men er virkelig bevegelsen som omtales som en «akademisk bevegelse rundt århundreskiftet» ([1], altså ikke lenger levende) det samme som det som blir fortstått som «liberal kristendom» i dagens samfunn? Har vi kilder som viser kontinuitet i dette? Det nærmeste jeg kan se er at begge deler har utgangspunkt i liberalisme, men det beviser i seg selv ingenting. Pinger @Dyveldi og @Markuswestermoen som argumenterte for omdirigering, samt @Orland som avgjorde slettediskusjonen. Mewasul (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 11:12 (CEST)[svar]

Min oppfatning er at liberal teologi henger sterkt sammen med et liberalt bibelsyn, og at et historisk-kritisk bibelsyn er en av få faktorer som kjennetegner liberal teologi siden begrepet oppstod. Personer med en historisk-kritisk tilnærming til teologi har ofte også hatt en slik tilnærming til politikk, og har da (forenklet sett) vært mer radikale enn liberalister. Kontinuitet, ut over bibelsynet, er litt vanskelig, for alt som tolkes i lyset av levd liv og samtid, vil normalt endre seg med tiden. Jeg forbinder også "Liberalteologi" som en mer politisk ladet term enn "Liberal teologi", og det er litt uklart for meg hvorfor artikkelen ikke er "liberal teologi". Markuswestermoen (diskusjon) 27. aug. 2018 kl. 16:05 (CEST)[svar]
Støtter flytteforslaget.
- Det som taler for er 1) at rent språklig fremstår sammenskrivningen liberalteologi som et navn og jeg tror ikke dette er et 100% enhetlig fenomen. Særskrivingen liberal teologi peker mer mot at det er en teologi som er liberal. Videre 2) så går sammenskrivningen 274 treff i Bokhylla (nb.no) alt inklusive (aviser, bøker etc) mens søkestrengen "liberal teologi" gir tilsammen 3 571 treff. Det er med andre ord ikke tvil om hva som er vanligst, men søket sier ikke noe om hva de forskjellige bøkene, avisene etc faktisk skriver om. 3)
- Det som taler mot er at Nasjonalbiblioteket har et emne som heter liberalteologi [[2]], men emnet inneholder bare 8 bøker så det legger jeg ikke særlig vekt på. Videre så 4) vil vi gjerne samskrive på norsk, men tatt i betraktning et overveldende flertal som har særskrevet så legger jeg ikke vekt på det.
- Jeg har en mistanke om at hvilken teologi som kalles liberal ikke har vært nøyaktig det samme til alle tider. Her vil jeg tro at karakteristikken vil kunne være brukt forskjellig avhengig av når det har vært brukt. I den engelske tvillingen står «covers diverse philosophically and biblically informed religious movements and ideas within Christianity from the late 18th century onward.» og det står «Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher (1768–1834), often called the "father of liberal theology," » samt at jeg finner boken Hallesby, O. (1879-1961) (1924). Hovedforskjellen mellem positiv og liberal teologi. Kristiania: Lutherstiftelsen. . Jeg mistenker at det Hallesby kaller liberal teologi ikke nødvendigvis er nøyaktig det samme som Schleiermacher skriver om.
- Hva som har blitt kalt liberal teologi på 1700-tallet gjennom hele 1800-tallet og 1900-tallet kan komme til å vise at betegnelsen har vært i bevegelse og står i sammenheng med datidens teologi. Teologi er jo ikke en konstant størrelse og hva teologien har befattet seg med har jo ikke vært det samme til alle tider. Dette bør artikkelen opplyse leseren om. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. aug. 2018 kl. 19:33 (CEST)[svar]
Det var egentlig ikke ment som et flytteforslag, spørsmålet var om noen av dere har noen kilder på at det er det samme, i og med at vi har en omdirigering :) Denne artikkelen omhandler «en bred teologisk retning på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet», og man kan sjekke dette mot SNL («retning i 1800- og 1900-tallets protestantiske teologi», [3]) og Britannica («It was an important influence in Protestantism from about the mid-17th century through the 1920s.», [4]). Jeg tror ikke det er helt det samme, eller jeg tror at dette er en spesiell bevegelse innad i det som mer generelt kan kalles for liberal kristendom. Men hvis dere har noe som godt beskriver det motsatte kan vi gjerne bruke det som referanser og skrive om artikkelen. Men det er dette hvis–et; og hvis det ikke er slik er omdirigeringen meningsløs. Mewasul (diskusjon) 30. aug. 2018 kl. 00:49 (CEST)[svar]
Takk for lenkene til snl.no og Britannica. Begge deler gir gode oversyn og vi bør bruke deres oversyn i denne artikkelen.
- Det går i alle fall an å vise at liberal kristendom har blitt brukt om liberal teologi.
- «Denne harde viljen til å hamra inn i det kristelege medvitet at liberal kristendom ikkje er noka anna enn eit sers fårleg slag av heidenskap, kom klårt fram den gongen det skulde haldast eit» (side 9) «kyrkjeleg samlingsmøte i Drammen (hausten 1918). Då lyste Hallesby open og æveleg ufred millom gamal og ny tru, og ufredslysingi hans vart samrøystes teki upp att og godkjend på det store «Calmeyergate-møtet» året etter» «Når eingong soga skal skrivast om denne bolken i den norske kyrkjestriden, då skal det syna seg at hovudsaki for dei ortodokse i denne tidi har vore å arbeida med taktikken i striden mot den liberale teologien og kristendomen og gjera han so fullkomen som råd er.» (side 10) (mine understrekninger og evt trykkfeil) Fridrichsen, Anton (1888-1953) (1925). Kyrkjestriden og folkekyrkja. Oslo: Student-mållaget. s. 9-10 mv. 
- «Spørsmålet kokte fort ned til for eller imot den liberale teologen Johannes Ording, for eller imot den konservative bibelforskeren Sigurd Odland. Utnevnelsen av den liberale Ording til professor i 1906 satte i gang en kjederaksjon med opprettelsen av Det teologiske Menighetsfakultetet som første etappe.» (side 273) «Men møtet med den nye tid dreide seg ikke bare om en strid mellom konservativ bibeltro og liberal kristendom.» (side 274) (mine understrekninger og evt trykkfeil) Norge anno 1900: kulturhistoriske glimt fra et århundreskifte. Oslo: Pax. 1999. s. 273-274. ISBN 8253020813. 
- «Liberal kristendom og borgerlig kultur» (side 209) «Det er særlig på protestantisk hold at denne liberale kristendomstolkningen har gjort seg gjeldende. Historisk er den knyttet til teologen og filosofen F. Schleiermacher (1768-1834).» (side 210) Christoffersen, Svein Aage (1947-) (1992). Mennesket og mysteriet. [Oslo]: Samlaget. s. 209-210. ISBN 8252137105. .
- Merk at i sitatene finner vi igjen F. Schleiermacher i Britannica og at snl.no viser til striden som førte til opprettelsen av Menighetsfakultetet. Disse sitatene ser ut til å være gode forbindelser mellom liberal teologi og liberal kristendom som det samme.
- Jeg merket meg også at i snl.no står «I polemikken blir betegnelsen ofte anvendt uriktig om enhver teologi som undersøker Bibelen historisk-kritisk.» og «Kampen om liberal teologi stilnet av i 1930-årene, men betegnelsen går fremdeles igjen i polemikken mot den historiske bibelforskning.» Jeg mistenker at ikke vil være vanskelig å finne mye polemikk som er høyst unøyaktig og som ikke gir grunnlag for noen definisjon eller leksikonartikkel. Jeg mistenker at både liberal teologi og liberal kristendom brukt i debatter kan vise til mye forskjellig. Jeg ser også at w:en:Christian left er et temmelig referanse/kildeløst og ikke ser ut til å henvise til noe enheltlig fenomen og jeg tror vi ikke skal bruke liberal kristendom om politiske retninger uten å ha veldig gode referanser. Derfor synes jeg at vi skal holde oss til systematikken i snl.no og Britannica i denne artikkelen. De kan vi regne med at er faglig godt fundert.
- Vi kan etter mitt skjønn godt forsvare å omdirigere liberal kristendom til liberal teologi. Når det eksisterer som en omdirigering er også bidragene beholdt om vi senere hen skulle finne gode referanser som gjør at det er mulig å lage en separat artikkel så er alt i behold. Det er fordelen når vi omdirigerer i stedet for å slette. I øyeblikket klarer jeg ikke å se for meg en separat artikkel om liberal kristendom og er fornøyd med en omdirigering hit. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 30. aug. 2018 kl. 21:16 (CEST)[svar]
Virker som det er ok argumentasjon for omdirigeringen ‘liberal kristendom’ → ‘liberal teologi’. Flytter ‘liberalteologi’ → ‘liberal teologi’. – Danmichaelo (δ) 29. des. 2018 kl. 00:42 (CET)[svar]