Diskusjon:Global oppvarming/Arkiv 2

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Diskusjon:Global oppvarming. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Global oppvarming blir eller har blitt vurdert av andre brukere med tanke på forbedringspotensial. Se kommentarsiden. (november 2010)

Namedropping[rediger kilde]

Jeg foreslår å slette lista over prominente skeptikere som nå står midt i skepsis-avsnittet. Ei slik liste med navn som bare få kjenner, gir ingen verdi til artikkelen om global oppvarming, så lenge argumentene deres ikke nevnes. Hilsen GAD 7. nov 2010 kl. 20:01 (CET)

Jeg er også enig i at den bør fjernes. Vi har den tekstbiten allerede dekket i artikkelen om klimaskepsis, og det er der den hører hjemme. --Kooper 7. nov 2010 kl. 20:32 (CET)

Listen bør absolutt stå, og det stod tidligere en rekke henvisninger til argumentene (og står enda i referansene). Dette blir til stadighet fjernet av personer som gjør mye fra seg i denne tråden pga at det angivelig var for langt å ha med. Man kan ikke først slå fast at avsnittet er for langt, og dermed slette innhold, for så å mene at hele listen skal fjernes, fordi det som gjenstår er en haug med navn uten begrunnelser for hva disse personene står for. Det er det at svært få kjenner listen at disse "prominente" personene bør stå der. Wikipedia bør reflektere bredden, og selv om man ikke liker innholdet, eller det taler kontraproduktivt i forhold til IPCCs konklisjoner som minst 2 personer støtter her. Dessuten er det de mest kjente klimaskeptikerne. Nå begynner artikkelen igjen å bli biased, så fjernes dette, forsvinner hele nøytraliteten til artikkelen.

Fjellstuen 7. nov 2010 kl. 20:41 (CET)Fjellstuen

Etter press er det bare å slette innhold fra skepsis-seksjonen, og gjøre artikkelen kjemisk fri for ikke IPCC-approved materiale. Fjellstuen 7. nov 2010 kl. 21:54 (CET)Fjellstuen

Det er av generell interesse at noen faktisk tviler på om den globale oppvarmingen er reell. Problemet her er at teksten under avsnittet "Skepsis" hopper mellom mange ulike temaer uten å forklare hva skepsisen egentlig går ut på. Heinz Hugs artikkel fra 1998 skal ifølge avdøde John Daley ha blitt imøtegått av John Houghton som er en anerkjent autoritet på området, men kritikken er blitt borte på veien (http://www.john-daly.com/zipfiles/hugdebat.zip). Hugs argumenter passer heller ikke sammen med den refererte uttalesen til Roy Spencer. Spencers argumenter er også forlengst imøtegått. Skepsisens vitenskap er desverre tynn, så det er viktig å få formulert hva dette egentlig er/var, før de dør alle sammen. Claude Allègre er kanskje den mest interessante av de opplistede som tidligere fransk statsråd. Gabriel Kielland 8. nov 2010 kl. 14:31 (CET)

Det er mange som "imøtegår" hverandre, og en imøtegåelse vil ikke automatisk si at noe er avfeid. Det er mye som er imøtegått på IPCC's side, men de slipper sjeldent til. Ellers er klimaskeptikernes innvendinger ganske mye mer omfattende enn det lille som står igjen i "skepsis"- seksjonen (og klimaskepsis-artikkelen). Det ikke så mange som tviler på at den globale oppvarmingen er reell, men man tviler på årsakene til den, modellenes fruktbarhet og CO2'ens virkninger osv. Enkelte innvendinger går rett og slett på metode. Fra IPCC-tilhengernes side prøver man ofte å plukke frem de dummeste argumentene som enkelte klimaskeptikere kommer med for å få hele gruppen av skeptikere til å framstå som en gjeng tullinger, og det med godt hell. Dermed trekker enkelte konklusjonen at det vitenskaplige grunnlaget er tynt. Det finnes klimaskeptikere som har argumenter som ikke holder vann, men det er enda flere fra IPCC hold med friske spådommer om snøsmelting av himalaya m.m. Kunsten er å skille snørr og snurrebarter, men klimaforskningen som helthet med deres enkle metodegrunnlag er generelt sett ganske svakt i forhold til andre vitenskapsgrener. Det som skiller svake argumenter fra IPCC-hold fra de fra skeptiker-hold er at de fra IPCC-hold ikke trenger å begrunnes, siden det legges opp til at skeptikere har bevisbyrden. Det er litt snodig, siden de som vil snu opp - ned på verden trekke så mange utvidende konklusjoner de vil uten at noen tør å stille spørsmålstegn ved dem. Ellers er det bare å utfylle med argumenter både her og der, for det er det forskning dreier seg om: dialog. En forsker som ikke er skeptiker, er heller ingen forsker, men en predikant. Men fra IPCC hold lider man av debattvegring, og konklusjonene er for lengst vedtatt. Som følge av dette er det å være klimaskeptiker omtrent like fruktbart som å pisse i motvind, all den tid det på forhånd er erklært umoralsk å tvile. Fjellstuen 8. nov 2010 kl. 16:59 (CET)Fjellstuen

Redigeringskrig og grafe – File:CO2-417k.png[rediger kilde]

Den beste løsningen her er vel å kvitte seg med den grafen Commons:File:CO2-417k.png. Denne er satt sammen av en privatperson (i.e. originalforskning), der man kombinerer fugl og fisk som bruker Gliknes påpeker[1]. Det er ikke Wikipedias oppgave å frembringe nye sammensatte grafer på et så komplekst problem som dette. Ergo, fjern grafen fra Global oppvarming, Klimaendring og Karbondioksid. Vi trenger ikke flere oppslag a.la. dette [2] [3]. Se diskusjonen om denne grafen som også er laget av Hanno på Diskusjon:Drivhuseffekt#Grafe_CO2-Temp.png oo Diskusjon:Global_oppvarming#Grafe_CO2-Temp.png. nsaa (disk) 25. jan 2011 kl. 22:15 (CET)

Unødvendig avsnitt?[rediger kilde]

Kanskje det ikke var helt nødvendig å legge inn dette avsnittet, men en liten test ved kurs ZERO. --Ulf Larsen 25. mar 2011 kl. 12:42 (CET)

Basert på diskusjonen lenger oppe og Norsk Wikipedias regel om ingen kritikk-avsnitt, så vurderer jeg sterkt å slette hele skepsis-avsnittet i denne artikkelen. Vi har allerede en hel artikkel dedikert til å forklare hva klimaskepsis går ut på. Denne skepsis-seksjonen har alltid stått som et skjær i artikkelen, og det ble enda verre etter redigeringskrigen i november i fjor. --Kooper 26. mar 2011 kl. 01:37 (CET)

Hei, beklager å villede deg, men jeg holdt workshop for miljøorganisasjonen ZERO og brukte denne artikkelen for å legge inn et avsnitt i teksten, deretter brukte jeg kommentarsiden for å vise hvordan en kan kommentere og diskutere forhold i artikkelen, altså at det å legge inn avsnitt var unødvendig. Så jeg burde markert klarere at dette mer var en test, beklager det.

Når det gjelder om det bør slettes, vel vi holder oss ikke med kritikkseksjoner så det beste er kanskje å innpasse det i andre deler av teksten.

Forøvrig var det ganske forvirrende å forsøke å redigere i den underliggende teksten i denne artikkelen, selv for en som har bidratt noen år, virker blant annet som det ligger en god del uoversatt engelsk tekst der. Det gjør det selvfølgelig ekstra vanskelig for nye bidragsytere, så uavhengig av hva man mener om denne saken så bør alle involverte forsøke å gjøre sitt til å rydde opp i underliggende tekst. mvh - Ulf Larsen 26. mar 2011 kl. 10:14 (CET)

Nøytralitet[rediger kilde]

Denne artikkelen er veldig bastant, prøv å vær mer nøytral og husk at miljøskeptikere er like skeptisk til deres syns på miljøet som dere er skeptisk til miljøet (ikke for å argumentere for hvem som fortjener merkelappen). --Snurre86 16. apr 2011 kl. 12:13 (CEST)

Hei Snurre86. Det finnes en viss vitenskapelig uenighet om årsakene til global oppvarming, men det er nokså massiv oppslutning om at dagens utvikling i stor grad skyldes menneskeskapte forhold. Hvordan dette skal formuleres i aktuelle artikler, har vært grunnlag for omfattende diskusjon. Artiklene kan sikkert bli bedre, men det er lurt å diskutere konkrete formuleringer på diskusjonssidene først.

De siste dagene har du prøvd å sette inn påstander om at oppvarminga er omdiskutert. Det er ei påstand som har så lita dekning i vitenskapelige miljøer at den knapt er synlig. Om den skal være med, bør den henvises til langt ned i artikkelen, og den bør enten ha vitenskapelige referanser eller omtales som et synspunkt fra utkanten.

Den siste rettinga di – om politiske mål for aktørene – kan brukes like mye om skeptikere. Referansen du la inn, var fra et blogginnlegg, og slike regnes gjerne som tvilsomme kilder. Hilsen GAD 18. apr 2011 kl. 08:05 (CEST)

Vis dette er det nermeste du kommer objektivitet innen temaet vil det være vanskelig og komme til noe fornufting midtpunk med deg.

Når det gjelder politiske mål fra begge parter syns jeg du skal nevne at det er to parter og deres respektive politiske mål i artikkelen. --Snurre86 18. apr 2011 kl. 19:14 (CEST)

Til Snurre 86: Foreslår at du legger frem alternative forslag her på diskusjonssiden - ingressen er allerede så grundig revidert at det må være den korrekte fremgangsmåten. Ulf Larsen 19. apr 2011 kl. 16:04 (CEST)

1. Er "Global oppvarming" en vitenskapelig teori? 2. Er det sletting og starte på nytt du mener? --Snurre86 19. apr 2011 kl. 16:15 (CEST)

Foreslår at en administrator tilbakestiller og låser artikkelen, så får bidragsyter Snurre86 ta videre diskusjon her i stedet for å drive revisjonskrig på artikkelens ingress. Ulf Larsen 19. apr 2011 kl. 16:30 (CEST)

Til Snurre86: Nei, global oppvarming er et empirisk observert fenomen. Du tenker kanskje på det vitenskapelige fagområdet som heter klimatologi. Til Ulf Larsen: Å låse artikkelen blir en overreaksjon når det er kun én bruker i den ene enden av tautrekkingen. Jeg har derfor ansett det som tilstrekkelig å tilbakestille artikkelen og gi Snurre86 en advarsel. - Soulkeeper 19. apr 2011 kl. 17:03 (CEST)

Den er god, regner med at det ordner seg nå. mvh - Ulf Larsen 19. apr 2011 kl. 17:28 (CEST)

Artikkelmerket er lagt tilbake da det er reist tvil om artikkelens nøytralitet. At noen av de involverte mener at bestemte forhold skal/ikke skal inkluderes i ingressen er en klar indikasjon på at merkingen er korrekt. At en gruppe av de involverte har fått en annen blokkert endrer ikke dette forholdet. — Jeblad 19. apr 2011 kl. 21:06 (CEST)

Innvendingen er «prøv å vær mer nøytral og husk at miljøskeptikere er like skeptisk til deres syns på miljøet som dere er skeptisk til miljøet». Fortjener den virkelig merkelapp? (Sidenote: utdyp gjerne hvordan en gruppe av brukere har fått en annen blokkert. Hvem og hvordan?) Btd 19. apr 2011 kl. 21:17 (CEST)

Det er en enkel løsning mht å få en balansert artikkel her, vi kan oversette tilsvarende artikkel fra engelsk. Dersom det er stemning for det så bidrar jeg gjerne til det. Ulf Larsen 19. apr 2011 kl. 23:26 (CEST)

En balansert artikkel er litt mer enn en artikkel som en enkelt bidragsyter er fornøyd med. Vi skriver artikler i fellesskap. — Jeblad 19. apr 2011 kl. 23:35 (CEST)

Jeg vet ikke hva Jeblad svarte på, men hva jeg foreslår er å oversette tilsvarende artikkel fra engelskspråklig Wikipedia. Jeg understreket at det kun skjer om det er stemning for det, med andre ord så bør det være et overveiende flertall for, fra begge sider, dersom dette skal skje. Det er også et omfattende arbeide, så flere bør i såfall involvere seg. Gevinsten vil være at vi får en artikkel vi kan være bekjent av, tilsvarende på engelsk er utmerket. Ulf Larsen 19. apr 2011 kl. 23:45 (CEST)

Tilbakestilt[rediger kilde]

Satte artikkelen tilbake til siste versjon av GAD, det vil si før siste redigeringskrig. Artikkelen er omdiskutert, men det er administratorer involvert i konflikten og dermed hjelper det ikke å låse artikkelen. Jeg har derfor latt artikkelen stå ubeskyttet. — Jeblad 19. apr 2011 kl. 20:56 (CEST)

Ser ut som om siste versjon før redigeringskrigen er enda lengre tilbake da også GAD er involvert i ordskiftet. Det kan dermed se ut som om en enda eldre versjon må velges som utgangspunkt. — Jeblad 19. apr 2011 kl. 20:59 (CEST)

Siste gode versjon er av Bjørn som tegner [4], men denne er i praksis lik den siste. — Jeblad 19. apr 2011 kl. 21:05 (CEST)

Nå har bruker JanFredrikB gjort noen endringer i ingressen som er identiske med dem som Snurre86 prøvde å presse igjennom. Denne gangen har jeg nøyd meg med å sette en {{tr}} på påstanden om at global oppvarming er en vitenskapelig teori, siden denne påstanden i mine øyne sier mest om begrepsapparatet til den som påstår det. Det kan hende jeg tilhører mindretallet her, men jeg syns man bør ha en grunnleggende forståelse av bl.a. forskjellen mellom teori og empiri før man fremstiller sine meninger om vitenskapelige temaer som fakta i en Wikipedia-ingress. - Soulkeeper 26. apr 2011 kl. 15:37 (CEST)

Denne artikkelen har blitt til et eneste stort kaos i løpet av den siste måneden. Jeg har lenge fundert på å ta en full gjennomlesning og overhaling av artikkelen i den nærmeste fremtiden, for å rette opp skadene etter gjentatte redigeringskriger. Hvis jeg er heldig, så får jeg begynt på den jobben allerede til helgen. --Kooper 26. apr 2011 kl. 17:52 (CEST)

Avsnitt om "konsekvenser"[rediger kilde]

Det finnes nå to avsnitt om konsekvenser, "Mulige konsekvenser" og "Konsekvenser". Disse bør vel flettes sammen? - JanFredrikB 26. apr 2011 kl. 16:18 (CEST)

Ensporet, partisk og uten konsensus[rediger kilde]

De som ikke ser at denne artikkelen er upartisk har en agenda uavhengig om det er for en aksjon eller reaksjon. Bl.a. er det som man bør kunne se en egen seksjonen hvor man har plassert skepsis. --Snurre86 (diskusjon) 13. apr 2012 kl. 20:52 (CEST)

1 stk. velformulert retorikk som påpeker juntaens narrativ, skal komme her? --Snurre86 (diskusjon) 13. apr 2012 kl. 22:10 (CEST)

Global oppvarming og befolkningstall[rediger kilde]

I artikkelen «Vil endre egen fødselspolitikk» mandag 4. juni i Aftenposten sier professor Jørgen Randers følgende:

«Det er befolkningen i den rike verden som er det største problemet. Våre barn er mye farligere for klimaet enn fattige barn fordi vi bruker ti ganger så mye ressurser og genererer mye mer forurensning.»

Utsagnet kommer som en reaksjon på artikkelens tema hvor nedgangen i antall fødsler i Norge diskuteres. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jun 2012 kl. 19:33 (CEST)

Drøftende stil[rediger kilde]

Deler av artikkelen har en drøftende stil. Dette bør skrives om til omtale der poengene omtales og gjengis uten å bli stilt opp mot hverandre med resonnementer som "selv om..." eller "på den annen side...". Slik drøfting blir original forskning per syntese. --Mvh Erik d.y. 14. feb. 2016 kl. 11:42 (CET)

Eldre innlegg[rediger kilde]

Det er foretatt en mest mulig ordrett oversetting fra den engelske artikkelen, men endringer er gjort for å tilpasse til norsk WPs praksis, det vil si at en ikke bruker referanser i ingressen, samt et innledende ingresser i hovedkapitlene også unngås. Dermed er tekst fra ingressen flyttet til passende steder i artikkelen, samt at ingressen er forenkelt noe. Det har også vært forsøkt å begrense antallet «røde lenker», da engelsk WP har svært mange artikler om underliggende temaer som neppe kommer på norsk WP med det første.
Har også tillatt meg å legge gamle diskusjoner på denne siden over til arkivet. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2017 kl. 10:09 (CET)

Forsøk på lita forbedring[rediger kilde]

Jeg har et par ganger prøvd å jobbe litt med denne teksten, men finner det vanskelig, ikke minst på grunn av den enorme mengden referanser. Dersom en bygger litt om på et avsnitt, så må en studere massevis av referanser for å se om de fortsatt passer. I blant synes jeg da at det er tvilsomt om de i det heile tatt passer til originalteksten. Jeg har nå prøvd å skrive om ett lite avsnitt (innledninga om eksterne pådriv). Til «min» tekst holder det i grunnen med en referanse, den som nå står først etter avsnittet. Men det er vel ikke høflig å slette referanser – jeg har i alle fall fått tilsnakk for det før. Men jeg veit ikke om de fire resterende referansene bringer noe nytt nå.

(La meg tilføye at jeg generelt er noe skeptisk til konseptet med å oversette større artikler fra engelsk. Det er både fordi oversetting er en egen kunstart, og fordi jeg ofte finner at gode engelske artikler slett ikke er så gode. Bare det at det har vært 4.760 forskjellige bidragsytere på denne artikkelen indikerer at det kan må vært vanskelig å få til noe helhetlig. Men vi får se hva vi får til.) Hilsen GAD (diskusjon) 19. mai 2017 kl. 21:45 (CEST)

Hei GAD, jeg vil si at underkapittelet du har arbeidet med har blitt flere hakk bedre, så det skal du ha 1000 takk for! Men som du seier er det mye som henger sammen med referanser, slik at det er best å være meget forsiktig. Når det gjelder de fire referansene du omtaler, så er det ikke nødvendigvis slik at alle hver for seg skal bringe inn noe nytt. Det er også slik i WP at det brukes flere referanser for å underbygge et omstridt tema, ikke bare det at hver av referansene bringer opp hver sin faktadel i setningene. Fint om du vil se mer på artikkelen, men endring av realfakta og tilørende referanser tror jeg du må være svært forsiktig med å gjøre.

I denne artikkelen mener jeg at vi ikke skal endre på struktur, innhold og disposisjon. Jeg har forsøkt å være veldig lojal mot den opprinnelige teksten. Dette for at det skal være mulig å få artiklen opp på UA-nivå, ved det som ellers i forvaltningssamenheng kalles «kryssakseptanse». Dvs. at om artikkelen fortjener UA på engelsk WP, bør den gjøre det hos oss også. Spesielt når vi er få ressurser og få eksperter på (de fleste) områder tenker jeg at dette er en god fremgangsmåte for mange temaer.

(Jeg er ikke så skeptisk til å oversette artikler, men jeg er enig med deg i at det er en egen kunstart, eller kanskje jeg vil si håndverk. Det er mye mer krevende enn en skulle tro. De fleste artiklene jeg har opprettet er oversettelser, men jeg har også tilføyd mye selv, se på brukersiden der noen eksempler er gitt. Når det gjelder denne artikkelen tror jeg at vi med litt arbeid kanskje kan få den bedre enn den opprinnelige engelske. Vi kan gjøre en forsiktig utvidelse av de få avsnittene som er så korte at forståelsen kan være vanskelig, fjerne duplisert informasjon, samt forbedre språkflyten om noen av oss leser gjennom hele artikkelen bare med selve prosaen i fokus. Legg forresten merke til at jeg benytter riksmål, så prøv å hold den stilen.) Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mai 2017 kl. 09:23 (CEST)

Mer om politikk og avtaler[rediger kilde]

Hei M14, tusen takk for bidraget ditt med de internasjonale avtalene etter 2010! De siste års hendelser var nok noe som den opprinnelige engelske artikkelen manglet, og dette er opplagt viktig å ha med. Forresten tror jeg de siste ukers med Donald Trumps beslutning om USAs uttreden av Parisavtalen kanskje ikke skal tas med nå, siden så mye rart skjer nå for tiden.

Så noen mer prosaiske spørsmål om tegnsetning: Skal det virkelig være tenkestrek for å markere et tidsintervall over flere år, f.eks. 1984–1990? Men hva da med andre tallintervaller som 0,01-0,05 eller 0,01–0,05? Ser at du har endret til tankestrek for årstall, men har vi virkelig en regel på dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 18:51 (CEST)

Takk for hyggelig tilbakemelding, Frankemann. Ja, det er noe som mangler i den engelske artikkelen, så jeg satte inn noen hovedpunkter om Parisavtalen. Språkrådet sier det skal være tankestrek mellom ytterpunkter, og da også i eksempelet 0,01–0,05. (Om tankestrek hos Språkrådet). Mvh. M14 (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:09 (CEST)

@M14: Trøste og bære, det betyr at jeg har brukt feil tegnsetting i drøssevis av artikler:-( Ulf Larsen, var du klar over denne regelen? Knapt noen har korrigert på dette før, så her har vi en skriveregel som har gått oss hus forbi. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:19 (CEST)

Jeg var klar over den, hvor konsekvent jeg har etterfulgt den er en annen sak... :-( Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 00:05 (CEST)

Mulig kandidat til anbefalt/utmerket artikkel?[rediger kilde]

Er dette nå en kandidat til anbefalt/utmerket artikkel? Hva tror hovedbidragsyter Frankemann? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:42 (CET)

Hei Ulf! Absolutt, og da tenker jeg på UA, det er tross alt statusen den har på engelsk wikipedia! Men først må jeg bruke masse tid på å opprette nye artikler for alle de røde lenkene. I kveld oppretet jeg Klimaendringer, som er en del av oppgraderinger av alt som har med temaet å gjøre. Tenker at dette skal være den viktigste aktiviteten på WP for min del i år. Kjenner du noen eksperter på temaet, må du gjerne få dem med på kontroll av disse artiklene. Selv med oversettelse kan det hende at ikke alle begreper og termer blir riktige. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 20:52 (CET)

En sak som må fikses er seksjonen videre lesning, den bruker vi ikke her på bokmål/riksmål. Det enkleste er vel å fjerne den i sin helhet, det som er under litteratur er jo det som vises til i teksten og det er hva som skal være der. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 21:57 (CET)

Ja, gjerne det, merkelig skikk egentlig å ta med alt dette, men på engelsk WP tar en av og til med denne listen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 13. mar. 2017 kl. 22:53 (CET)

Jeg vet... Mye er bra på enwiki, men de har endel som vi gjerne bør holde oss unna, dette er en av de. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. mar. 2017 kl. 00:03 (CET)

Ingressen nevner «Geo-engineering», det bør undersøkes hva slags betegnelse det har på norsk. Synes som artikkel om det på engelsk finnes her, av den bør i det minste ingressen oversettes og internlenkes til. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mar. 2017 kl. 18:36 (CEST)

Klimafiksing er i beskjeden bruk som norsk variant av geoengineering, men jeg tror ikke det er allment akseptert ennå.Gabriel Kielland (diskusjon) 30. mar. 2017 kl. 16:38 (CEST)

Jeg graver i ingressen, da jeg mener den er hva de fleste leser. Det første avsnittet i ingressen bør dekke det helt sentrale av det sentrale, og jeg synes den engelskspråklige versjonen gjør det. I oversettelsen er det imidlertid endel ulikt mot slutten, se de to mot hverandre, først engelsk:

«Many of the observed changes since the 1950s are unprecedented in the instrumental temperature record which extends back to the mid 19th century, and in paleoclimate proxy records over a thousand years.»

«Økningen av den atmosfæriske temperaturen nær jordoverflaten er et mål på global oppvarming, men det meste av den ekstra energien som er lagret i klimasystemet siden 1970 har gått med til å varme opp verdenshavene. Resten har smeltet is, varmet opp landjorden og atmosfæren.»

De to avsluttende setningene i det første avsnittet er helt ulike og jeg oppfatter at den engelske teksten bedre dekker hva dette dreier seg om, og hvor omfattende/unikt det er.

Når det gjelder den engelskspråklige artikkelen så er den en utmerket artikkel, og klimaendring er et veldig omstridt tema. Det viser seg av artikkelens diskusjonsside, som har en lang innledning og har over 70 arkiverte diskusjonssider. I sum mener jeg det betyr at vi står oss godt på å stort sett oversette artikkelen slik den står, spesielt ingressen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 21:11 (CEST)

Hei Ulf Larsen, vel altså jeg ommøblerte ingressen en hel del, både for å ikke ha fotnoter der og for at den ikke skulle bli så komplisert. Men her synes jeg at du bare kan gå rett inn og skrive det om slik som du mener det skal/bør være. Regner med at vi kommer til å ha noen runder på ingressen uansett.

Apropos omstridt tema: Det er ikke omstritt blant forskerne. Leste at bare 1-3 % av forskerne har et annet syn på dette en majoriteten. Det er helst blant folk som ikke hverken er eksperter eller har forsøkt å sette seg inn i temaet at dette er omstridt. Hilsen Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:31 (CEST)

Til Frankemann: Den er god. Når det gjelder omstridt tema så gjelder det selvfølgelig ikke innenfor vitenskap. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 21:22 (CEST)

Da har jeg lagt til (og fjernet) noe fra ingressen, fortsetter å lese gjennom resten av artikkelen. En sak vedrørende illustrasjoner: Det er ialt tre som er venstrejustert, noe som er lite gunstig pga. lesbarhet. Problemet med å ha alle høyrejustert er at med endel bilder så har de en tendens til å klumpe seg, i verste fall fortsetter rekken med bilder etter teksten er slutt. En måte å omgå dette på er å ha en eller flere billedgallerier, se f.eks hvordan jeg har gjort det i artikkelen om slaget ved Waterloo. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 13:53 (CEST)

Jeg leser ofte The Economist og der benytter de rutinemessig korte forklaringer i teksten, som «OECD, a group of wealthy nations, ...». Gjorde det samme nå på klimaproxy i artikkelen, hensikten er at ved spesielle uttrykk får man da en rask forklaring. Om en ønsker mer så kan en da trykke internlenken. Dette bør selvfølgelig ikke brukes for mye, men for en såpass tung og teknisk artikkel som dette tror jeg vi har endel å tjene på å gjøre veien til kunnskap så enkel som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 22:27 (CEST)

Til Frankemann: Da er det vel kun «lowess smooth» og «uncertainty bar» som trenger internlenke/oversettelse i åpningen. Om du kan fikse det så bør vel denne artikkelen nærme seg kandidatstatus i løpet av neste uke, eller hva? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2017 kl. 22:53 (CEST)

Jo, men altså jeg bruker nok litt tid på å oversette de engelske artiklene på temaene du nevner. Dessuten venter vi jo på om Cicero vil hjelpe oss å se over. Har ikke hørt noe, men kan kanskje mase litt nå? --Frankemann (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 11:09 (CEST)

Til Frankemann: Hva er dette: «klimaet kan bruke århundrer eller lengre tid til å tilpasse seg endringer i pådriv.», i pådriv? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 00:29 (CEST)

Tja, bedre med «endring av pådriv». Eller lurer du på hva pådriv er? Gjerne best å skrive ordet fult ut første gang, slik: strålingspådriv, men i artikler er det vanlig å forkort. Se Moder Jords fornemmelse for pådriv. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 11:09 (CEST)

Den er god, da har jeg lært noe i dag også. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 15:06 (CEST)

Har allerede hatt suksess med å utfordre unge lovende Telaneo til å oversette en skisse, her er noen flere som hadde vært fint å ha på norsk:

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Greenhouse_Effect.svg

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Percentage_share_of_global_cumulative_energy-related_carbon_dioxide_emissions_between_1751_and_2012_across_different_regions.svg

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Radiative-forcings.svg

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Stabilizing_the_atmospheric_concentration_of_carbon_dioxide_at_a_constant_level_would_require_emissions_to_be_effectively_eliminated_(vertical)_1.svg

Jeg har kun tatt de med filendelsen .svg da jeg antar de andre er vanskeligere. For å gjøre stoffet så tilgjengelig som mulig så bør vi oversette det vi kan, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 15:26 (CEST)

Det er litt mange oppføringer under seksjonen eksterne lenker, samtidig er det ingen på norsk. Hadde vært fint om hovedbidragsyter kunne tatt en titt på det. Dels lagt inn et par-tre svært gode lenker på norsk (alternativt dansk/svensk) og samtidig sett kritisk på de andre lenkene for å se om noe er overlappende. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. mai 2017 kl. 15:31 (CEST)

File:Greenhouse Effect-no.svg er klar til bruk. Driver på med de andre. Telaneo (Diskusjonsside) 7. mai 2017 kl. 16:16 (CEST)

File:Percentage share of global cumulative energy-related carbon dioxide emissions between 1751 and 2012 across different regions.svg er satt opp på en helt merkelig måte, så denne får jeg ikke oversatt. Telaneo (Diskusjonsside) 7. mai 2017 kl. 16:18 (CEST)

Til Telaneo: Da har jeg byttet til det diagrammet du har oversatt, takk for innsatsen! :-) Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 14:04 (CEST)

Da er File:Stabilizing the atmospheric concentration of carbon dioxide at a constant level would require emissions to be effectively eliminated (vertical) 1-no.svg og File:Radiative-forcings-no.svg klare! Telaneo (Diskusjonsside) 8. mai 2017 kl. 17:20 (CEST)

Tusen takk til Telaneo for oversetting, og takk til Ulf Larsen for råd. Imidlertid er jeg bekymret for at riktig oversetning av «Black carbon on snow» er «Sot på snø». Via Google ser det ut til at noen tekster bruker sot, men sort karbon i parentes. Hadde altså håpet på noe ekstern hjelp til gjennomlesning, slik at f.eks. slike ting kunne blitt korrigert. I mellomtiden er Kjernekraft nominert, den er jo også interessant, og har en viss subtil kobling mot dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 18:29 (CEST)

Til Telaneo: Flott arbeide! Om du klarer én svg til, så fant jeg enda en - tror det er den siste.

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mauna_Loa_CO2_monthly_mean_concentration.svg

Hadde vært flott å få oversatt en også, da har vi vel dekket det vi kan, tror jeg...

Til Frankemann: Enig i at det hadde vært gunstig å fått en sjekk av denne fra fagfolk. Men, i god Wikipedia-ånd så bør vi ikke la det perfekte stoppe det gode. Du har sendt e-post, når det ikke blir noe svar på det, så får vi bare gå videre mht. å løfte den mot AA/UA. Jeg skal få lest ferdig i løpet av uken, så kan den forhåpentligvis nomineres etter det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 19:03 (CEST)

Jeg gjorde et kjapt søk for å sjekke at «svart snø» faktisk var i bruk, noe det virket som. Om «sot på snø» er riktigere, så kan jeg laste opp en rettet versjon uten problem. Skal jeg det? Telaneo (Diskusjonsside) 9. mai 2017 kl. 00:03 (CEST)

Da er File:Mauna Loa CO2 monthly mean concentration-no.svg klar! Telaneo (Diskusjonsside) 9. mai 2017 kl. 13:41 (CEST)

Ser at begrepet «svart karbon» er i bruk også på norsk. Endret figurteksten. Så la det bare stå slik! Igjen takk for figurfiksingen! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. mai 2017 kl. 19:50 (CEST)

Jeg har spurt en ekspert som sier at «sot» alene er helt greit som oversettelse av black carbon. Sot er svart, så «svart sot» er ikke nødvendig. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 09:21 (CEST)

Noen flere illustrasjoner laget i .svg som gjerne skulle vært oversatt:

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Global_Warming_Observed_CO2_Emissions_from_fossil_fuel_burning_vs_IPCC_scenarios.svg

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Key_to_world_map_showing_surface_temperature_trends_between_1950_and_2014.svg

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Global_Temperature_Anomaly.svg

Er dettte noe Telaneo kan fikse, og så sette inn? Det er også en illustrasjon som er lagret som .png i toppen:

https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:TrendsGlobalEmissions.png

I og med at den er ved ingressen så hadde det vært flott å få oversatt den. Antar at .png ikke lar seg redigere, i så fall kan jeg ta kontakt med vedkommende som har laget den. Hva tror Telaneo om det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2017 kl. 16:59 (CEST)

Har oversatt alle SVG-ene. To er lagt til i artikkelen, mens den oversatte versjonen av File:Global Temperature Anomaly.svg, som ligger i {{Multiple image}}, kan nås på samme måte som jeg nevnte på Wikipedia:Kandidatsider/Kjernekraft. PNG-er er litt vanskeligere å ha med å gjøre, siden de er rene bilder og ikke grafikk, så teksten i dem er «hardkodet» inn med piksler, så det er ikke bare å åpne filen og bytte ut teksten. Jeg skal se hva jeg får gjort til i morgen. Telaneo (Diskusjonsside) 28. mai 2017 kl. 19:06 (CEST)

Til Telaneo: Vent med .png filen, jeg kan heller ta kontakt med vedkommende og høre om hun eller han vil laste opp en oversatt versjon. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2017 kl. 19:10 (CEST)

Har nå lagt ut en melding om oversettelse. Fint om Frankemann ser på min norske oversettelse, jeg har f.eks konvertert terragram til milliarder tonn - lettere forståelig for et norsk publikum, tror jeg. Sjekk om jeg har fått det rett. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2017 kl. 19:57 (CEST)

Fine greier Ulf Larsen, men la oss kontrollere konverteringen av terragram: Ett terragram var ny for meg, men morsom benevnelse. En tera er 10¹² g, eller 10⁹ kg, eller det samme som 10⁶ tonn. Altså én million tonn CO2. Dessuten sa vi karbondioksyd tidligere, nå kalles gassen karbondioksid. For ekstra kontroll av terragram-konverteringen, se figur til høyre. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. mai 2017 kl. 20:52 (CEST)

Til Frankemann: Da har jeg endret begge deler, sjekk gjerne nok en gang at det har blitt korrekt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2017 kl. 21:28 (CEST)

Ja, Ulf Larsen, nå ser det riktig ut. Men pussig at grafen jeg satte inn til høyre viser andre tall for tilsynelatende samme gass. Mulig det har å gjøre med at alle mulige utslipp er konvertert til CO2-ekvivalenter. Vi får undersøke litt rundt dette, kilden til kurven er US government, så vi vil jo stole på dem. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. mai 2017 kl. 21:43 (CEST)

Til Telaneo: Har prøvd å legge inn lang=no, men ser ikke ut til å virke, må vi eventuelt bryte opp boksen for å få det til? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 18:31 (CEST)

Malen plukker ikke opp på det. Med vanlige bilder fungerer det, men malen har ikke «lang» som en mulig parameter som den kan plukke opp. Malen her bruker igjen en modul, som er komplisert nok til at jeg ikke vet hvordan muligheten for dette skal legges til. Telaneo (Diskusjonsside) 29. mai 2017 kl. 20:09 (CEST)

Fjernet video med 2016 was the warmest year on record. Selv om dette er artikkel om global oppvarming så synes jeg tre illustrasjoner som i praksis viser det samme blir i overkant, to bør holde. Videoen kan eventuelt flyttes lenger ned i artikkelen, om noen ønsker det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 19:21 (CEST)

Denne billedteksten: «2015 var det varmeste året som er registrert globalt (siden 1880) frem til 2016.». Hva betyr (siden 1880)? Betyr det at det var veldig varmt i 1880, eller betyr det (noe jeg mistenker) at det er perioden vi har pålitelige måleserier for? Om sistnevnte er tilfelle, så bør vi vel skrive det på en annen måte, f.eks «2015 var det varmeste året som er registrert globalt etter man begynte å registrere temperaturer.», eller noe tilsvarende. Hva tror hovedbidragsyter Frankemann. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 19:47 (CEST)

Hei Ulf Larsen, bra observert, den figurteksten var tvetydig. Det som egentlig skal stå er det siste du foreslo. Du kan klikke på illustrasjonen og se at det er en stor beskrivelse på engelsk. Jeg har altså nøyd meg med en oversettelse av den første delen av beskrivelsen. Se om det er bedre nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 20:45 (CEST)

Til Frankemann: Har tillatt meg å endre den ytterligere. Dels synes jeg det klarere bør fremgå hva diagrammet viser, dels synes det unødvendig å nevne 2016. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 21:13 (CEST)

Ny illustrasjon for oversettelse, se denne tråden, kom gjerne med eventuelle forslag til bedre oversettelse. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 20:06 (CEST)

Til Frankemann og Telaneo: Har forsøkt å skille ut den første illustrasjonen, så den vises i norsk oversettelse. Den bør være like bred som neste, men bortsett fra det ser den vel ok ut for seg selv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2017 kl. 22:06 (CEST)

Prenominasjons korreksjoner og kommentarer[rediger kilde]

Generelle kommentarer angående disposisjon rettskrivning etc[rediger kilde]

Denne setningen: «Disse nivåene er høyere enn noen gang i løpet av de siste 800 000 år, som er den perioden der pålitelige data er hentet fra iskjerneprøver.», greit nok, men til høyre for teksten vises en illustrasjon hvor tidsperioden angis til 650 tusen år. Burde ikke de to dekke samme periode? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 19:15 (CEST)

Ja, det kan du si. Forsøkte å se gjennom de grafene som finnes på Wikimedia Commons, men fant ingen som går så langt tilbake. Det er i alle fall faktaopplysninger som ikke på noen måte er motstridende. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 20:01 (CEST)

Vel, det er uansett en detalj, det trenger ikke være overensstemmelse mellom tidsperioden i teksten og diagrammet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 21:39 (CEST)

Ja, fordi slik jeg har forstått det, er det gjort veldig mange slike målinger med iskjerneprøver og ikke alle går like langt tilbake i tiden. F.eks. er dette avhengig bl.a. av å finne dypt nok is. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. mai 2017 kl. 21:46 (CEST)

Denne artikkelen er generelt velskrevet, men bærer dessverre preg at at skribenten har lest for mye vitenskaplig materiale. Ord som "prediskjon", "irradiasjon" og mye engelske ordstillinger gjør det til tung lesning for folk uten god trening i å lese vitenskaplige formuleringer. Den er også fryktelig lang. Noen av opplysningene kommer flere ganger (slik som usikkerheten knyttet til skyer). Lesbarheten vil ofte være omvendt proporsjonal med lengden, særlig når språket et trått. Vil det være mulig å korte dette inn litt? Kan noen av de mer spesialiserte emnener overføres til egne underartikler slik at dette blir en summary-artikkel heller enn en full gjennomgang av alle sider ved klimamodellering? Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2017 kl. 23:44 (CEST)

Hei Petter Bøckman, den engelske ordstillingen må jeg ta ansvar for. Må si at oversetting er mer utfordrende enn jeg hadde trodd før jeg begynte med det. Det er nok heller ikke bare én skribent, men flere som har bidratt. Jeg har tenkt at vi er svært interessert i å få denne opp på UA-status, men at vi på norsk WP dessverre har altfor små ressurser. Ekstern hjelp er også vanskelig å få. Dermed har jeg tenkt å foreslå at vi kan bruke et slags «prinsipp om kryssakseptanse», dvs. at om en artikkel har fått denne statusen (og beholdt den) på et av de store språkene til WP, så må det jaggu være godt nok for oss også. Om vi omstrukturerer og endrer for mye så tror jeg ikke at en slik kryssakseptanse er like lett å få gjennomslag for.

Jeg synes ikke artikkelen er for lang, men selvsagt må vi gjøre den lettlest. Du kan ha rett i at det er ugreie formuleringer, og ord som er for tekniske, noe av skylden må altså jeg ta. La merke til at du rettet opp noen alvorlige feilformuleringer i går, så det skal du ha mange takk for! Greier vi å få bra språk og god flyt, mener jeg den blir meget god. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 19:29 (CEST)

I forhold til mange andre artikler i samme gata er denne velskrevet, du har i all hovedsak gjort en god jobb. Noen bør gå over språket (men det er standard, man blir fort blind for sin egen tekst). Lengden på artikler er i noen grad en smakssak. Jeg foretrekker forholdsvis kompakte artikler og heller putte svært tekniske ting i egne underartikler. Wikipedia er et oppslagsverk, ikke en lærebok. Hvor lang en "god" artikkel er er et av de problemene vi aldri ser ut til å bli enige om. Noen mener at lengde er en kvalitet i seg selv, ,men jeg er ikke en av dem. Da jeg hadde sittet en halvtime og lest og oppdaget at jeg var kommet omtrent tredjedelen av artikkelen gav jeg opp. Petter Bøckman (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 19:55 (CEST)

Til Petter Bøckman: Artikkelen er utvilsomt for lang, for noen, om man leser hele. Men hvem gjør det? Jeg tror (altså vet ikke) at mindre enn 10 % av våre lesere leser hele artikkelen og at de fleste nøyer seg med ingressen. Om jeg har rett, har det da noen hensikt å skrive for så få? Vel, siden Wikipedia brukes av svært mange, så vet vi jo ikke hva de søker, og med en god ingress og ditto innholdsfortegnelse så bør det være noe for enhver. I tillegg gir jo selve artikkelen underlaget for ingressen. Om vi ikke har resten av artikkelen så må vi fylle opp ingressen med referanser, det slipper vi nå.

Jeg ser Wikipedia som en tre-trinnns rakett. Trinn en er ingressen, trinn to resten av artikkelen, og trinn tre er alle de kildene som peker utover artikkelen, som FNs klimapanel. I tillegg har vi Frankemanns argument om kryssakseptanse, noe som jeg tror er særlig aktuelt her. Dette emnet har tidligere vært ganske debattert, og det er til stor hjelp om vi kan si at dette er oversatt fra engelskspråklig Wikipedia, hvor antall diskusjonssider er 70+. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 20:28 (CEST)

Du har nok rett i at det hjelper at den er oversatt. Dette er et viktig emne og det fortjener å bli gjennomarbeidet skikkelig. Frankemann fortjener ros og heder for arbeidet han har nedlagt i denne! Petter Bøckman (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 21:41 (CEST)

Takk for hyggelige ord Petter Bøckman! Når det gjelder svært tekniske ting, så mener jeg at artikkelen ikke er det. Jeg arbeider jevnt og trutt nå med å oversette en rekke relaterte artikler, og der kan du begynne å snakke om svært tekniske ting. Siden februar har jeg oversatt Karbondioksid, Klimaendring, John Tyndall, Guy Stewart Callendar, Keeling-kurven, Charles David Keeling, Elektromagnetisk absorpsjon, Iskjerneprøve, og nå Klimafølsomhet. John Tyndall blir sannsynligvis nominert snart. Synd ikke mange flere deltar på kandidatprosessene slik at kapasiteten kan økes. Jeg har en haug andre artikler som er utpekt til oversetting, så her skal folk få noe å lese på. Dette er viktig! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. mai 2017 kl. 22:46 (CEST)

Foreslår at vi fjerner kursiv på sitater. Dels er det ikke konsistent (noen ganger kun anførselstegn, andre ganger både anførselstegn og kursiv), dels synes det korrekte å være å unngå kursiv, ref. denne debatten på Torget. Hvis hovedbidragsyter er enig i det, så kan jeg godt ta jobben med å fikse saken, dvs. fjerne kursiv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 18:59 (CEST)

Jeg synes det ser penest ut med kursiv, men bøyer meg for det som er konsensus på WP og anbefalt av språkrådet. Så gå gjerne gjennom dette Ulf Larsen slik at det blir iht. malen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 21:08 (CEST)

Tror det er noe feil her:

«Om dagens trender fortsetter er det kalkulert med at kostnadene i 2100 for skader forårsaket av orkaner, skader på eiendom, energikostnader og kostnader med vannforsyning i USA vil være på 1,9 billioner US-Dollar per år (i dagens pengeverdi). Dette tilsvarer 1,8 % av brutto nasjonalprodukt.»

Det kan vel ikke stemme at det er 1,8 % av USAs BNP? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Tja, her er orginalen: «Four global warming impacts alone—hurricane damage, real estate losses, energy costs, and water costs—will come with a price tag of 1.8 percent of U.S. GDP, or almost $1.9 trillion annually (in today’s dollars) by 2100.» Ser ut til at det stemmer, bare ta en titt på artikkelen jeg har brukt. Hadde du trodd at kostnaddene skulle bli større? Noen av forklaringen kommer vel da i avsnittet Infrastruktur under. For øvrig er dette et av avsnittene jeg selv har utvidet, pga. at orginalen sa veldig lite om dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 16:25 (CEST)

Slik det står nå kommer emtymologi til slutt i artikkelen, bør det ikke komme først? Vi har vel en slags hevd for det, se f.eks Klassisismen (musikk). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 23:17 (CEST)

Jo, kan være enig i at emtymologi kanskje bør komme rett etter ingressen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 16:25 (CEST)

Det er noen referanser som er røde, dvs. det står en melding om at en må sjekke datoer, fint om hovedbidragsyter ser på det. Under seksjonen litteratur er det to oppføringer som begynner slik: «Denne artikkelen inneholderstoff som er...», hvor inneholderstoff må deles, men jeg kan ikke finne det i kildeteksten. Det er ellers litt tekst der som må oversettes. Selve oppføringene må selvfølgelig stå som det er men f.eks dette: «Also available as PDF» bør oversettes. Under eksterne lenker bør det være minst én lenke på norsk. Det er litt mange eksterne lenker, fint om hovedbidragsyter kan se om det er noen som kan fjernes. Til sist så er det en rødmerket kategori, den må fikses.

Bortsett fra det jeg har nevnt over så synes det som artikkelen nå er ved å nærme seg nominering som kandidat, hva synes hovedbidragsyter Frankemann. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 20:14 (CEST)

Har tatt en gjennomgang og fjernet en del eksterne lenker. Det bør inn minst én, gjerne to, gode lenker på norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 20:42 (CEST)

Enig i at emtymologi bør komme først, det gjør det også nå. Skulle vi hatt med en kort historiedel også? Det er jo kult at Svante Arrhenius beregnet hvor stor temperaturøkning store utslipp av karbondioksid ville gi på lang sikt. Det gjorde han for rundt 120 år siden! Ironisk nok var ikke de som stelte med dette på denne tiden redd for skadelig oppvarming, tvert om var de bekymret for at en istid var like om hjørnet og at en måtte gjøre alt en kunne for å slippe ut meste mulig CO₂! Det som kanskje kan gjøres er å ta de første to avsnittene i kapittelet Klimagasser ut og opp? Ulempen med dette er at vi fjerner oss enda litt fra den originale teksten, samt at det sikkert må gjøres noen endringer i innledningen til Klimagasser. Hva tror du Ulf Larsen?

Jeg stoler på dine vurderinger når det gjelder lenkene. De har ikke jeg sett særlig nøye på.

Det som har tatt tid for min del er å skrive artikkelen Klimafølsomhet basert på syntetisering av Climate sensitivity og Klimasensitivität. Dette har vært utfordrende og har tatt lang tid, spesielt fordi dette er vanskelig, bl.a. må en forstå litt om klimamodeller. (Jeg har hørt at utvikling av klimamodeller er den vanskeligste og mest kompleks beregningsoppgaven som noen gang er forsøkt utført.) Imidlertid har dette vært svært lærerikt.

Så vil du ha vekk alle røde lenker må vi vente til jeg er ferdig med ovennevnte artikkel, samt lowess smooth og uncertainty bars. Ser ut til at de engelske artiklene om dette er korte og uten referanser, så her kommer jeg til å tøyle mine ambisjoner. Neste store oppgave er jeg redd blir referansene, dette kan ta mangfoldige timer. For artikkelen Atomkraft brukte jeg mange timer på dette, så den helgen ble det ikke gjort mye annet. Forresten Ulf Larsen, om du vil stelle med noe annet mens du venter kan du jo ta en titt på Atomkraft, du behøver jo bare se på de nye avsnittene. Uansett stor takk for all korrekturlesning så langt! Uansett hvor mye tid jeg bruker på gjennomlesningen blir det dessverre fult av ortografiske feil. Snakkast --Frankemann (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 21:03 (CEST)

Om figurer og figurtekster[rediger kilde]

Litt rusk, i første figur er det to begreper som henger igjen fra engelsk, «lowess smooth» og «uncertainty bars», som bør oversettes. Akkurat nå er de internlenket, men det er sikkert med tanke på kommende artikkel. Frankemann har sikkert dette på kalenderen, men nevner det i tilfelle den lille muligheten at det har havnet utenfor horisonten. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 09:10 (CEST)

Og for øvrig: Klikker man på lenken «Causes of climate change» på US-EPA-siden kommer man hit: https://www.epa.gov/sites/production/files/signpost/cc.html Tidligere var det et helt annet land som var mest kjent for å omskrive og tilpasse fakta til skiftende politiske holdninger. Kanskje det finnes en arkivert side hos Internet Archive: Wayback Machine, slik at referansen fortsatt er meningsfull? --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 09:46 (CEST)

Hei Finn Bjørklid, jeg har på oppgaveblokken å oversette artikler for «lowess smooth» og «uncertainty bars». Har bare ikke kommet så langt enda.

Ser at det er to referanser, nemlig 10 og 54, som peker mot EPA der Trump-administrasjonen arbeider med å lage nytt oppdatert innhold. Dette var et problem jeg ikke så komme. Også noe som må sjekkes. Men fant du en annen lenke enn de to referansene jeg siker til? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. mai 2017 kl. 19:39 (CEST)

I en figur er denne teksten brukt som forklaring:

«National Oceanic and Atmospheric Administrations graf som viser global årlig temperaturanomalier i intervallet 1950–2012, som også viser den sørlige oscillasjonen til El Niño.»

Jeg begynte med å undres om ikke temperaturanomalier kunne omskrives til temperaturforskjeller, men når jeg så sjekker anomali blir jeg usikker. Samtidig, er det riktig å benytte termen anomali i teksten over? Temperaturøkningen er vel omtrent i samsvar med hva teori om global oppvarming sier - følgelig er det ingen anomali - altså intet vesentlig avvik fra teori. Noen som vet? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:05 (CEST)

Etter å ha sett på kilden vil jeg foreslå følgende figurtekst: «Den årlige globale gjennomsnittstemperaturen 1950–2012 vist som avvik (grader Celsius) fra gjennomsnittet for det 20. århundret (13,9 grader). Røde søyler viser år med El Niño, blå søyler viser år med La Niña.» Hilsen GAD (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 21:53 (CEST)

Støttes, har skiftet til GADs forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 22:05 (CEST)

Nei, mine herrer temperaturanomalier og temperaturforskjeller er ikke det samme, slik som også artikkelen anomali gir en antyding om. Godt mulig at GAD har et godt forslag. Men jeg forsøkte Google for å se om «temperaturanomalier» og «anomalier» dukker opp i norske tekster, og det gjør det. Hva med dette forslaget: «National Oceanic and Atmospheric Administrations graf som viser de globale årlige anomalier i målt temperatur i intervallet 1950–2012. Grafen viser også den sørlige oscillasjonen til El Niño.» Men mener vi at anomali er et for merkelig ord kan gi gå for GADs forslag, jeg har i alle fall sett dette ordet en del ganger i forbindelse med global oppvarming. Ulf Larsen får tenke litt over dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Anomali er en heilt vanlig fagterm for avvik fra normalen, så jeg skal ikke protestere på at det benyttes. Men jeg synes det er litt unødvendig å bruke relativt ukjente termer når det er mulig å skrive mer lettforståelig. Uansett er det ikke bra å skrive om avvik/anomalier uten at det opplyses hva det er avvik fra, og det måtte jeg et stykke ned i brødteksten til NOAA for å finne. Jeg skjønner heller ikke hvorfor vi bare skal nevne El Niño. Mitt forslag er litt tungt i første setning, men jeg synes så langt det er det beste. Hilsen GAD (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 22:46 (CEST)

Som nevnt flere ganger før har jeg ingen som helst faglig bakgrunn, men om mulig synes jeg vi bør prøve å skrive så enkelt og lett forståelig som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 23:20 (CEST)

Hei Ulf Larsen og GAD, forslaget til GAD er helt fint. Vi går for det! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jun. 2017 kl. 16:30 (CEST)

Når det gjelder illustrasjoner så er jeg (som ellers) oversettelsesfanatiker. Vi bør oversette alt. Men endel av illustrasjonene er .png og .jpg og til nå har jeg trodd at vi da må til den som har originalen. Men må vi det? Etter litt søk synes det som begge er mulig å endre. Noen som kan grave mer i det? Hva sier herrene Tarjeimo, Torfilm og Telaneo? Hvis det er mulig å endre også andre mediefiler, kunne dere gjort en innsats? Dersom det går er det bare å oversette, lagre filene så det vises at de er på norsk og erstatte de engelske med de norske. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2017 kl. 19:11 (CEST)

Jeg fant noen SVG-versjoner av de grafene som allerede var i artikkelen og har erstattet dem, og kan ta på meg å oversette disse. Da er det åtte bilder som er i et uprakisk format:

Vi trenger ikke originalbildet for å redigere det, men det er ikke like enkelt som med SVG-er. De som har teksten på hvit bakgrunn skal gå greit, men det kan ta tid, spesielt hvis det blir mye tekst. Telaneo (Diskusjonsside) 8. jun. 2017 kl. 18:42 (CEST)

Til Telaneo: Topp at du kan gjøre en innsats med dette! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2017 kl. 14:44 (CEST)

Den siste SVG-en har jeg problemer med å oversette, jeg mangler en del ord og kunnskap her for å oversette. Jeg har lastet opp en uferdig versjon på Commons, og hvis noen kan komme opp med noen forslag til oversettelser for det uoversatte, hadde det vært fantastisk. Telaneo (Diskusjonsside) 10. jun. 2017 kl. 23:47 (CEST)

Policy gap kan vel oversettes med Avvik utslipssmål-utslipp. I de tre uttrykkene Global Technology pathway, Decentralised Solutions pathway og Consumption Change pathway er pathway brukt. I engelsk-norsk ordbok finner jeg det oversatt som sti, men jeg undres om bane kan være bedre? I så fall får vi Teknologibane, Desentralisert bane og Forbruksendringsbane. Hva tror andre? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 15:36 (CEST)

Bildeteksten i artikkelen har vel ganske greie oversettelser av de tre banene. I alle fall bør det være samsvar. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 17:04 (CEST)

Hei Telaneo, Ulf Larsen og GAD, jeg hadde altså valgt å kalle disse tre «pathways» for «global teknologi», «desentraliserte løsninger», og «forbruksendringer» hverken mer eller mindre. Ulf Larsen foreslo sti, men ord som løsninger, veier, strategier etc. tipper jeg også går.

Sikker på at det egentlig er nødvendig med noen ekstra ord? Jeg heller i GADs retning om at det kanskje ikke blir bedre, og at vi kan innstille letingen etter dette forløsende ordet. Også nesten helt enig med Ulf Larsens oversetting av ordet «Policy gap»; mener det holder med «Avvik utslipssmål».

Igjen sender jeg en stor takk til unge Telaneo for hans flittige innsats med disse fornorskningene! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 17:39 (CEST)

Den er god, jeg støtter Frankemanns forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 18:28 (CEST)

Da ligger det en oppdatert versjon ute, det eneste som jeg ikke har oversatt nå er «pathway», siden selv om det ikke virker feil å kalle disse for «veier», «strategier», «retninger», «baner» eller lignende, mener jeg det blir feil å legge det inn her. Å kalle disse for «Global teknologi-veien» eller lignende klinger ikke særlig bra i hodet mitt. Jeg har vurdert å utelatte å oversette ordet, og istedenfor bare fjerne det, men det henger nok ganske løst i luften. Et alternativ er å omformulere, men vi kan ikke bruke mange ord og ta opp særlig mye plass. Førøvrig overatte jeg «policy gap» som «Avvik mellom utslipssmål og faktiske utslipp», siden det var plass og da blir det klarere hva det er snakk om. Hvis det blir unøyaktig får noen si ifra. Telaneo (Diskusjonsside) 11. jun. 2017 kl. 21:49 (CEST)

Til Telaneo: Jeg synes vi bør gå for det GAD/Frankemann foreslo over. I praksis betyr det at pathway fjernes fra de tre søylene. Jeg synes også Avvik utslipsmål bør være greit. Om du kan endre til det og så legge skifte ut illustrasjonen til den oversatte så er det flott. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jun. 2017 kl. 21:59 (CEST)

Da er bildeteksten ferdig og lagt til i artikkelen. Telaneo (Diskusjonsside) 12. jun. 2017 kl. 19:04 (CEST)

Jeg har endret noen byline så det står diagram i stedet for foto. Det er imidlertid noen jeg ikke klarer å fikse det på, den ene er illustrasjonen Årsak til strålingspådriv, den andre er Global Warming Projections og den tredje er Global greenhouse gas emissions and options to reduce emissions. Kanskje Telaneo klarer å finne en vei rundt dette? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 16:18 (CEST)

Ser bra ut nå? Telaneo (Diskusjonsside) 12. jun. 2017 kl. 19:04 (CEST)

Meget bra! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jun. 2017 kl. 20:43 (CEST)

Diskusjon om ingressen[rediger kilde]

Har igjen sett over ingressen og registrerer at den på flere steder avviker fra det som står i tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. For å begynne med meg selv, jeg vet tilnærmet null om dette, så jeg kan ikke bidra med noe som helst faglig innspill. Når det gjelder artikkelen på engelsk, så er den eltet og eltet, på en helt annen måte enn vi kan klare her, med en brøkdel av antall bidragsytere. Mens vi f.eks får liten respons fra våre lokale fagfolk mht. å se på denne artikkelen, så er det god grunn til å tro at de er mye bidrag fra fagfolk på den engelske versjonen.

De fleste (kanskje nesten alle) som leser dette vil kun få med seg ingressen. Følgelig bør den være så bra som mulig, og det mest relevante bør stå der, men ikke noe mer. Igjen, i og med at jeg er blank på dette, så vet jeg ingen bedre utvei - gitt våre begrensninger - at vi tar den engelske ingressen og oversetter den, tilnærmet ord for ord. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 17:24 (CEST)

Hei Ulf Larsen, jo gjør gjerne et forsøk å gå tilbake til den opprinnelige ingressen: Men du er advart, den hadde mange fotnoter og den var vanskelig. Det jeg gjorde var å plassere inn flere av de vanskelige passasjene (med referanser) i selve artikkelen, dermed ble det ikke behov for fotnoter i ingressen. De opprinnelige avsnittene forenklet og forkortet jeg. I prinsippet skal ingenting være utelatt i forhold til den engelske.

Kanskje du skulle prøve å hente frem den engelske ingressen, og se hvordan setning for setning enten finnes et annet sted i den norske oversettelsen eller er forenklet. Jeg vil selvsakt hjelpe deg med å se på dette. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Vel, jeg har gjort det. Første avsnitt tilsvarer engelsk. I andre avsnitt avviker det, og disse to setningene finner jeg ikke i tilsvarende på engelsk: «Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav.».

Ja, vel Ulf Larsen, men se fotnote 45, der har utsagnet referanse. Tydeligvis syntes jeg at dette var så viktig at det fortjente en plass i ingressen. Mener du at vi ikke skal legge til noe i ingressen, men heller forenkle og eventuelt trekke fra?

Jeg kan heller ikke se at det er behov for fotnoter i ingressen, den sammenfatter jo det som står i selve artikkelen. Hvorfor de allikevel har valgt å ha fotnoter i ingressen på engelsk får være sin sak. Om det er noe i den engelske ingressen som ikke er nevnt i selve hovedartikkelen, så mener jeg løsningen må være å nevne det begge steder, slik vi ellers gjør.

Enig, men på engelsk WP liker de å komme med viktige definisjoner i ingressen som ikke nevnes noe mer. Derfor dette behovet. Innvendige mot vår løsning kan være at utsagn i ingressen i noen tilfeller blir gjentatt allerede i første avsnitt rett under innholdsfortegnelse.

Beklager at jeg maser om dette, du har gjort en stor og viktig jobb med å oversette denne artikkelen. Samtidig er det slik at emnet blir stadig viktigere, diskusjonene kommer sikkert til å gå høyt fremover, både mht. USAs uttreden av Parisavtalen og med valget til høsten. Da er det viktig at vi får denne artikkelen så korrekt og samtidig lesbar som mulig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 19:33 (CEST)

Det går helt fint! Jeg mener også at ingressen er superviktig og at det gjerne må gjøres mange utkast før vi blir helt fornøyd. Forresten driver jeg jevnt på med stoff rundt denne artikkelen. Jeg strever med en oversettelse av Climate sensitivity og Klimasensitivität. Hverken den engelske eller tyske er spesielt gode, men jeg kombinerer dem. Dette er faktisk et helt sentralt tema i vitenskapen om klimaendringer, så hvorfor dette er så dårlig dekket på de store språkene kan jeg ikke forstå. Driver også med kandidatprosessen for Kjernekraft, samt nominerer noen bilder til Wikipedia:Wiki Loves Earth 2017. Derfor tar ting tid, men jeg skal opprette artikler for lowess smooth og uncertainty bars om ikke så lenge. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jun. 2017 kl. 22:36 (CEST)