Diskusjon:E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Litt smårask[rediger kilde]

Artikkelen har enkelte weasel words og de er tildels valgt slik at betydningen av kritikken blir tonet ned, tildels også omtalt som usikker, mens forsvarernes innlegg blir omtalt med større vekt og omtalt med begreper som fjerner usikkerhet knyttet til deres påstander. Jeg har fjernet enkelte slike. Merk for eksempel at når det i vitenskapelig sammenheng blir sagt at det «kunne vært brukt bedre statistiske metoder» så betyr dette i klartekst at «de statistiske metodene som er brukt gir ikke grunnlag for konklusjonene». Hadde en student fått noe slikt fra sin veileder i en forskningsoppgave så burde vedkommende omarbeidet oppgaven, eller sagt på en annen måte; hadde han levert så hadde han sannsynligvis strøket. Det ser kanskje ut som en overfladisk kritikk, men dette er særdeles alvorlig kritikk av forskere som burde vite hva de drev med.

Seksjonen «Trusler» henger i løse luften, det virker som denne er nokså tilfeldig plassert. Seksjonen «Konsekvenser» har et utsagn fra Penn State University som trenger forklaring da utsagnene i epostene helt klart gir grunn til kritikk. — Jeblad 18. nov 2010 kl. 17:34 (CET)

Smårask og smårask, fru Blom (eller herr Blad). Jeg synes ikke alle rettingene dine er like greie. I ingressen har du endra det at tre offentlige granskinger bestående av høyt meriterte forskere konkluderer til at de hevder noe. Hensikten med slike granskinger er faktisk å trekke konklusjoner. Disse kan naturligvis være feil, men jeg synes nå det får være grenser for relativisering.
I innlegget ditt over kommer du også med ei nokså buldrende tolkning av kritikken av metodebruken. Hvor har du dette fra? Jeg kan i alle fall ikke lese noe slikt ut av originalteksten, slik den er gjengitt i note 57 i artikkelen. Hilsen GAD 18. nov 2010 kl. 20:05 (CET)
Offentlige granskinger er ikke sannhetskommisjoner, de tolker tilgjengelig materiale utfra et mandat. Noen av de konklusjonene de kommer opp med er helt klart politiske, og i dette tilfellet har de kommet med påstander som er i direkte konflikt med de aktuelle epostene. Når teksten da sier at klimaskeptikere «hevder» og «mener», mens disse tre offentlige granskinger bestående av høyt meriterte forskere «konkluderer», så formidler teksten underliggende tolkinger det ikke er dekning for. Faktisk gjorde jeg det samme nå nettopp, jeg skrev «klimaskeptikere» på ene siden og «høyt meriterte forskere» på andre. I virkeligheten er det høyt meritterte forskere på begge sidene i debatten. Slik sniker vi inn tolkinger og subjektive synsinger som det ikke er dekning for.
Etter min mening er det disse forskerne gjorde sterkt kritikkverdig. At offentlige granskinger dekker seg bak tøyseformuleringer for å glatte over hva som har skjedd endrer ikke de faktiske forhold. Dette er da også forhold som de aktuelle forskerne og deres oppdragsgiver har fått kritikk for. Skrap av fernissen så har de fått kritikk for mangelfull bruk av statistiske metoder, de har fått kritikk for å ikke gjøre bakgrunnsdata tilgjengelig, de har fått kritikk for manglende samarbeid for å avklare de faktiske forhold og for å ha misforstått offentlighetsloven. Dette er ikke bagatellmessige forhold for en forsker, det er det samme som å si til en journalist at han ikke vet hva kildekritikk er eller at en bilmekaniker at han ikke gjenkjenner rådebank.
Vi kan pakke det inn og si at alt er fint og flott, men det vil nok ikke representere et nøytralt ståsted. Min mening er at om vi hiver oss på en slags feiltolket moralsk panikk så gjør vi hele klimadebatten en bjørnetjeneste. Disse folka har gjort en del ting ingen seriøst arbeidende forsker burde gjøre. Vi kan helt sikkert skrive en artikkel som rettferdiggjør alt disse folka har gjort, med referanser og det hele, men det vil hverken være sannferdig eller nøytralt. — Jeblad 18. nov 2010 kl. 20:29 (CET)
Men all denne kritikken finnes jo i granskningene - og er gjengitt i artikkelen. Det er viktig kritikk, men det er også viktig å påpeke at ingen av granskingene finner grunnlag i Climategate for å trekke i tvil den rådende vitenskapelige flertallsoppfatninga om global oppvarming. Dersom du kan finne tunge referanser på det motsatte, så kan du vel sette dem inn - heller enn å redusere betydninga av de referansene som faktisk er gjengitt i artikkelen. GAD 18. nov 2010 kl. 21:04 (CET)
Hei GAD. Artikkelen er om Climategate, ikke om global oppvarming generelt. Climategate er om et datainnbrudd hvor et antall eposter og annet kom på avveie, og hvor avsendere av disse epostene hevder posisjoner i debatten og kommer med utsagn om hva de mener er akseptable virkemidler for å fremme sine posisjoner i debatten. Jeg mener at det er klare indikasjoner på at noe er galt med klimaet, men det hindrer meg ikke i å mene at disse folka gjorde en del nokså tullete ting. Istedenfor å formidle hva Climategate var og hva som skjedde i kjølvannet av denne saken, så har artikkelen utartet til å bli et forsvar av disse folkas rett til å bruke disse virkemidlene. Jeg er ikke villig til å forsvare det disse folka har gjort, og jeg finner ikke grunnlag for å gjøre noe slikt. De har fått kjeft for å bruke statistiske metoder som ikke er holdbare, de har fått kritikk for å ikke gjøre bakgrunnsdata tilgjengelig, de har fått kritikk for manglende samarbeid for å avklare de faktiske forhold og for å ha misforstått offentlighetsloven. Dette i sum er for en forsker helt ødeleggende kritikk selv om det kanskje ikke fremstår slik sett utenfra. — Jeblad 19. nov 2010 kl. 00:56 (CET)
Gode Jeblad. Jeg beklager, men for meg er det nokså uinteressant hva du mener om både klimaendringer og enkelte forskere. Som du godt veit, saken her dreier seg om hva gode og verifiserbare kilder mener om spørsmålet. Den samme kritikken av forskerne som du kommer med, er også framkommet i granskningene - og dette er referert i artikkelen, både i ingressen og i brødteksten. Hvordan dette skal framstilles, har vært gjennom en del runder. Om du synes det fortsatt er ubalansert, er det fint om du er mer konkret. En skulle tru at en slik kritikk fra offentlige granskingsutvalg veier tyngre enn mer tilfeldige enkeltutsagn, så jeg sliter med å skjønne kritikken din.
Så har Climategate blitt brukt også til forsøk på å diskreditere klimaforskninga mer generelt, og særlig hypotesen om menneskeskapt oppvarming. Dette må rimeligvis med med. Men da må vi også fortelle at granskingene konkluderer med at det ikke er grunnlag for å si dette. (Så kan folk være enig eller uenig i det, men det endrer ikke på at dette er konklusjonen.)
Jeg synes også det er nokså pussig at du mener verbet «hevde» er mer nøytralt enn «konkludere». Begge har sin farge. Det ville være mer produktivt om du kom med forslag om omformulering enn å spekulere i hva skribentkolleger kommer til å gjøre av rettinger i framtida.
Til slutt: Du skriver over: «De (altså forskerne innblanda i Climategate) har fått kjeft for å bruke statistiske metoder som ikke er holdbare». Ja, de har fått kjeft for dette, men har du en anerkjent kilde som kan bekrefte at de faktisk har gjort det? Hilsen GAD 19. nov 2010 kl. 07:58 (CET)
Det er tre granskingsutvalg, kun ett av dem er et offentlig utvalg. Slike granskingsutvalg er en part i debatten og har ikke enerett på «sannhet», de kommer med en tolking og blir en ny aktør som hevder en mer eller mindre kvalifisert mening.
Vitenskapskomiteen til Underhuset har tilsvarende uttalt «In the context of the sharing of data and methodologies, we consider that Professor Jones’s actions were in line with common practice in the climate science community. It is not standard practice in climate science to publish the raw data and the computer code in academic papers. However, climate science is a matter of great importance and the quality of the science should be irreproachable. We therefore consider that climate scientists should take steps to make available all the data that support their work (including raw data) and full methodological workings (including the computer codes). Had both been available, many of the problems at UEA could have been avoided.» Det de sier er i korte trekk «Professor Jones nekter tilgang til grunnlagsdata og metoder og dette er vanlig i klimaforskning, men praksis bør endres.» De sier at forskere på feltet har tillagt seg en metode når det gjelder tilgangskontroll på dataene som ikke kan forsvares. Dette er forøvrig den eneste undersøkelsen som kan sies å være «offentlig».
Konklusjon 2 i rapporten til det første utvalget fra University of East Anglia, altså Oxburgh-komiteen hvor universitetet gransker sin egen aktivitet, «We cannot help remarking that it is very surprising that research in an area that depends so heavily on statistical methods has not been carried out in close collaboration with professional statisticians.» Sagt på en litt flåsete måte, de har opptrådt som Mr. Bean på tannlegekontoret når det gjelder statistikk. Punkt 3 i konklusjonen omhandler tilgang til rådata og punkt 4 omhandler «Freedom of Information». Tillegget er nokså interessant for det sier «For the avoidance of misunderstanding in the light of various press stories, it is important to be clear that the neither the panel report nor the press briefing intended to imply that any any research group in the field of climate change had been deliberately misleading in any of their analyses or intentionally exaggerated their findings.» Utsagnet «deliberately misleading» er viktig for det sier noe om hva som er påvist, det vil si at komiteen har ikke påvist bevisst juks. Det blir noe ala det samme som når vi snakker om «uforstand i tjeneste» vs «grov uforstand».
Det andre utvalget til University of East Anglia, altså Russel-komiteen så har den følgende briljante kommentar «But we do find that there has been a consistent pattern of failing to display the proper degree of openness, ...» Dette er det fundamentale problemet til veldig mye av klimaforskningen; den kommer med konklusjoner som har veldig alvorlige konsekvenser, men uten at den gir innsyn i grunnlaget for analysene eller metodene som er brukt.
Det er helt sikkert mulig å lese punktene slik at det ikke reises kritikk mot CRU, men jeg er nok ikke av dem som er villig til akkurat det. Selv synes jeg disse granskingene tar alt for lett på utsagn som finnes i materialet, de har nok villet tolke det som har fremkommet på mildest mulig måte. Derifra og til å skrive en artikkel som ikke omhandler de faktiske forhold synes jeg er et veldig langt skritt. — Jeblad 19. nov 2010 kl. 14:51 (CET)
Hei Tommy. For det første er det fy å gjøre endringer i andres innlegg. Skriv det du vill i eget innlegg, men ikke endr i andres innlegg. Når det er sagt så tror jeg kanskje du bør lese tråden en gang til, det jeg sier er at komiteene gir uttrykk for partsinnlegg og at de derfor må håndteres på samme vis som alle andre. Det som er feil med artikkelen er at disse granskingskomiteene blir tillagt større vekt og også blir oppnevnt som sannhetsforvaltere i artikkelen. Alle parter har gjort feil i Climategate, men nå brukes noen av partene til å «frikjenne» en part. Dette er det ikke anledning til i henhold til våre krav til nøytralitet og verifiserbarhet. Slik både denne artikkelen er, og andre om klimafanatikere og klimaskeptikere, så tenderer jeg til å mene at de bør stenges ned for redigering da det er veldig tydelig at de involverte wikipedianerne ikke klarer å forholde seg nøytale til det omtalte. — Jeblad 19. nov 2010 kl. 21:58 (CET)
Vel, at konklusjonene fra disse 3 kommisjonene kun kan regnes som «partsinnlegg» får stå for din regning. Dersom man lettvint skal avfeie all imøtegåelse av kritikken som har kommet frem med at det er bare «partsinnlegg» så har jeg iallefall vanskelig for å se hvordan man skal kunne komme frem til en nøytral og objektiv fremstilling av saken, i denne artikkelen. Det blir for meg litt merkelig dersom man skal sidestille argumenter fra begge sider, uten å ta noe slags hensyn til eller gjøre noe slags vekting i forhold til deres relative faglige tyngde og kildens kredibilitet innenfor fagområdet. Mener du at vi skal legge like mye vekt på en slik opplsting som dette 100 Reasons why the 'Copenhagen' Governments and other proponents of 'man-made' Global Warming theory of Climate Change are completely wrong. som rapporten til underhusets granskningskommisjon? Forøvrig så synes jeg det ville vært fint om nsaa kom her og tok denne diskusjonen selv, istedenfor å gå via deg. TommyG (d^b) 20. nov 2010 kl. 00:11 (CET)
Jeg blir alltid en smule lattermild når jeg blir beskyldt for å være sokkedukke. Beklager men jeg må nok skuffe deg, jeg gjør meg opp mine egne meninger. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 02:39 (CET)
Du skulle bare visst, jeg har plukket opp både det ene og andre trikset fra Eric Doyle. Har du ikke merket at hjernebølgene har fått deg til å skrive ord du egentlig ikke ville skrive? Hæ? nsaa (disk) 20. nov 2010 kl. 03:12 (CET)

Objektivitet[rediger kilde]

Har merket artikkelen med objektivitet da jeg mener den har utartet til et forsøk på å hvitvaske de involverte. Det blir stadig skrevet inn formuleringer som endrer teksten til å bli mer og mer pro klimafanatikerne (også kalt klimahysterikerne av klimaskeptikerne), noe jeg forsåvidt regner med at vil fortsette.

Slik kreativ endring av teksten mener jeg er et brudd på vår retningslinje om nøytralt ståsted. I dette tilfellet har vi en situasjon hvor deler av hendelsesforløpet er uomtvistelig, og hvor to parter har tildels motstridende syn på tolkingen. Det er da viktig at vi forholder oss til hvem som mener hva uten å fordype oss i hvilken parter som har rett. Slik teksten var tidligere, og slik den nå er iferd med å endres, så tillegges det mer vekt til ene sidens argumenter enn til motstående side. Tilsvarende forhold er tidligere debattert i andre artikler og det kan virke som om kombinasjonen groupspeak og moralsk panikk slår kraftig ut på Wikipedia.

Jeg regner ellers ikke med at innsigelsene kommer til å få nevneverdig innflytelse på artikkelen over tid. Merkingen kommer nok til å bli fjernet og den blir nok snart «anbefalt» om ikke «utmerket». — Jeblad 19. nov 2010 kl. 01:06 (CET)

Subjektive omtaler i artikkelen er nå eskalert ytterligere, jeg kan derfor ikke se noen grunn til at objektivitetsmerket kan fjernes. — Jeblad 19. nov 2010 kl. 22:08 (CET)

Jeg synes det er merkelig at du plutselig har bestemt deg for å ta på deg rollen som den store dommer i hva som er nøytralt eller ikke i denne artikkelen, og jeg frykter at det slutter nok ikke med denne artikkelen. Som det kommer frem av redigeringshistorikken og tidligere innlegg her på diskusjonssiden, så har vi som har arbeidet med artikkelen diskutert i det uendelige og vært gjennom flere små og store redigeringskriger for å få artikkelen til å se ut slik som den er i dag. Og slik den ser ut i dag er uendelig mye bedre enn hvordan den så ut ved inngangen til 2010. Så mine spørsmål til deg er som følger:
  1. Hvorfor akkurat nå? Artikkelen, slik som den ser ut i dag, har vært slik siden i sommer. Hvorfor har oppmerksomheten din først nå blitt dreid i denne retningen? Du har jo sjelden brydd deg med artikler relatert til verken klimaskeptikere eller klimaforskning, så dette er en merkelig utvikling.
  2. Hva vil du egentlig med dette? Climategate-granskingene er ikke nok en mening i saken, slik som du mener. De er det beste vi kommer til sannheten i saken. Svært få ofre etter flyulykker, for eksempel, vil påstå at en ulykkesgransking er nok en mening i saken. Hva vil du at vi skal gjøre her? Skal vi grave opp all den gamle klimaskeptiker-dritten, som i ettertid har vist seg å være feilaktig og forhastet, fra desember 2009 til februar 2010 og legge den strategisk inn i artikkelen bare fordi vi skal legge oss på den klassiske journalistiske tilnærmingen med likhet for begge parter? I denne saken finnes det ikke likhet for begge parter, og dette er et leksikon og ikke en avis. Dette må du bare godta. --Kooper 19. nov 2010 kl. 22:52 (CET)
For det første ble jeg spurt om å se på artikkelen etter at det kom kommentarer om at artikkelen ikke var holdt i et nøytralt språk. Etter at jeg gjorde en del endringer for å få artikkelen mer på linje med våre krav om nøytralt ståsted kunne jeg ved selvsyn se at artikkelen ble redigert tilbake til en vinkling med bias.
For det andre så har jeg som alle andre brukere anledning til å redigere artikkelen og gi uttrykk for min mening om innhold, struktur og tone både i artikkelen og på diskusjonssiden. Som jeg skrev ovenfor («Jeg regner ellers ikke med at innsigelsene kommer til å få nevneverdig innflytelse på artikkelen over tid.») så sa jeg at jeg ikke hadde noen tro på at mine endringer ville bli stående, noe de heller ikke har gjort. Når jeg ser ditt innlegg om «den gamle klimaskeptiker-dritten» og at «I denne saken finnes det ikke likhet for begge parter» så begynner jeg å forstå frustrasjonen som kom til uttrykk i eposter, det er nok litt for mange som ikke er villig til å følge Wikipedias retningslinjer om verifiserbarhet, nøytralt ståsted og ingen originalforskning. — Jeblad 19. nov 2010 kl. 23:23 (CET)
Artikkelen er ikke et forsøk på å hvitvaske de involverte; den beskriver det faktum at klimaforskerne som ble frastjålet eposter har blitt renvasket. Hvitvasking og renvasking er to forskjellige ting. Når du Jeblad beskriver en del av bidragsyterne som fanatikere og hysterikere (to klart negativt ladde termer), og en annen del av bidragsyterne som skeptikere (en positivt ladet term, spesielt i miljøer hvor objektiv kunnskap settes høyt), hvor objektiv og nøytral fremstår du da selv? - Soulkeeper 19. nov 2010 kl. 23:27 (CET)
La meg få sitere; «[…]Det blir stadig skrevet inn formuleringer som endrer teksten til å bli mer og mer pro klimafanatikerne (også kalt klimahysterikerne av klimaskeptikerne)[…]». Jeg trodde igrunnen det var tilstrekkelig til å sette begreper som klimafanatikere, klimahysterikere og klimaskeptikere i rette kontekst, spesielt ved at de var i kursiv, men det virker ikke slik. Dette er subjektive karakteriseringer av parter som ikke er forenlig med et nøytralt ståsted. Slike subjektive karakteristikker finnes i artikkelen og selv om de fjernes så blir de samme subjektive karakteristikkene lagt tilbake.
Når det er sagt så vil jeg anbefale deg å lese de aktuelle rapportene fra granskingskommisjonene, de har fått så mye kritikk som de kan få uten at det vil ha noen konsekvenser for dem. I seksjonen Litt smårask så har jeg kommentert dette, men jeg regner ikke egentlig med at det heller vil ha noen reell innflytelse på artikkelens innhold. Her er det ikke snakk om å skrive en artikkel som er etter våre vanlige krav om objektivitet og nøytralt ståsted, artikkelen skal være et kampskrift mot «den gamle klimaskeptiker-dritten». Det virker igrunnen som Kooper har oppsummert det hele nokså godt; «I denne saken finnes det ikke likhet for begge parter». Det finnes imidlertid noen helt fundamentale krav om verifiserbarhet, nøytralt ståsted og ingen originalforskning på Wikipedia som vi da må se bort fra, men selvfølgelig, klimaskeptikerne har nok feil så la oss slippe klimafanatikerne til.
Eller er det kanskje slik at vi klarer å skrive en nøytral og objektiv artikkel om vi faktisk vil? At vi klarer å krabbe ned fra den selvhøytidelige jeg vet best og alle andre er idioter? For meg fremstår klimaskeptikerne og klimafanatikerne som like ubalanserte som fraksjonene på Konspirasjonsteorier om 11. september. Snart har vi vel den offisielle versjonen av Climategate i tillegg til fanatikerversjonen og skeptikerversjonen på en egen artikkel Konspirasjonsteorier om Climategate. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 00:04 (CET)
Med "klimaskeptiker-dritt" mente jeg det som ble publisert i media i den nevnte tidsperioden, og ikke tidligere redigeringer i denne artikkelen, bare for å ha det på det klare. Nå lurer jeg på, av ren nysgjerrighet, hvem som spurte deg om å se på artikkelen. Var det en anonym leser, var det Nsaa eller var det en annen bruker på Wikipedia? Hvis de to sistnevnte er tilfelle, hvorfor kunne ikke vedkommende skrive et innlegg her selv? Kall meg paranoid eller innbilsk, men jeg synes det er litt merkelig siden jeg ikke fant noe på brukerdiskusjonen din. Men jeg fant dette: "Noen har jeg fått veldig sansen for. Bruker:Nsaa som tør å si at han er uenig med klimamafiaen." Fra dette er det tydelig at du har en klar agenda med alt dette. Vi har kjempet lenge og vel for å komme til en enighet med denne artikkelen, og jeg ville bli veldig oppgitt hvis dette skulle velte alt det vi har oppnådd. --Kooper 20. nov 2010 kl. 00:13 (CET)
Hei Kooper! Tror du vet hvor følgende er hentet: «Selv om jeg bidrar til diverse artikler på Wikipedia, så konsentrerer jeg meg (i hvert fall for øyeblikket, og sikkert i all overskuelig fremtid) om artikler som omhandler klimaforskning og global oppvarming. Dette er for å beskytte disse artiklene mot klimaskeptikere som er villige til å kapre dem, for å tvinge gjennom et kompromiss hvorpå artikkelen legger seg midt mellom vitenskapelige funn og klimaskeptikernes absurde påstander. Et veldig godt eksempel på dette er tidlige versjoner av artikkelen om de stjålne e-postene fra CRU.» [1] La oss forholde oss til fakta. Du er ikke veldig opptatt av å formidle objektiv informasjon fra et nøytralt ståsted, men du sier selv at du kan en del om meteorologi. Jeg foreslår at du konsentrerer deg om artikler hvor du kan formidle dine faglige kunnskaper og så toner du noe ned POV-pushingen i disse artiklene hvor «klimaskeptikernes absurde påstander» kommer til uttrykk. Jeg sier ikke at du ikke skal skrive i dem, men tenk nøye gjennom hva du formidler av subjektive karakteristikker. Vi har et krav om nøytralt ståsted, at du mener noen kommer med absurde påstander og derfor bedriver POV-pushing i artikler er ikke forenlig med dette kravet.
Det er flere som har kommentert klimaartiklene, og da særskilt artikler som omhandler klimaskepsis. Det som er sagt er at artiklene bærer preg av POV-pushing og referanseshopping. Noen navneliste med hvem som mener hva tror jeg ikke at jeg skal gi til hverken deg eller noen andre, det regner jeg igrunnen med at du forstår. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 00:26 (CET)
Jeg har hatt stor glede av å overvåke denne artikkelen og å lese diskusjonene, men det begynner kanskje å ta av litt når man driver heksejakt mot brukere som har egne oppfatninger? Skal man måtte skrive under på dette brevet før man får bidra på wp? Dessuten kan man jo også innvende at Jeblads bidrag til denne artikkelen har vært høyst beskjedne, med tilsammen ni endringer på denne artikkelen, alle foretatt denne kvelden. Det er med andre ord mye enklere å stå på sidelinjen og rope hurra for nøytral kunnskapsformidling, enn å faktisk gjøre noe med artikkelen selv. --Eisfbnore 20. nov 2010 kl. 00:42 (CET)
Du snakker stadig vekk om de ubalanserte endringene disse klimafanatikerne/husterikerne gjør på artikkelen, som ikke er i henhold til god skikk og bruk på Wikipedia. Om man skal kikke på de endringene som du faktisk har gjort på artikkelen, og som etterhvert har blitt fjernet, så kan vi jo starte med «E-postene førte til en rekke anklager, i hovedsak fra det som av motstandere kalles klimaskeptikere». Hvor er referansen til eller begrunnelsen for denne påstanden? I likhet med «Climategate», så er «Klimaskeptiker» en populær medieskapt betegnelse. Hvorfor er det mindre akseptabelt å bruke betegnelsen klimaskeptiker enn det er å bruke betegnelsen Climategate? Deretter endret du den følgende setningen: «Disse hevder at det ikke er hold i det meste av kritikken om at forskerne har overdrevet betydningen av klimaendringene» der du fjernet «konkluderer nokså samstemt» og satte inn «hevder». På hvilken måte er dette balansert og nøytralt? Kommisjonene har kommet med rapporter, som har en konklusjon hvor, ja, de konkluderer med noe. Bruken av «hevder» gir her ingen mening, utover å forringe verdien av det disse kommisjonenes rapporter har konkludert med. Det er alltids mulighet til å legge inn motstridende synspunkter i artikkelen som ev. konkluderer med det motsatte av disse, så lenge de også har gode referanser. Å påta seg offerrollen og sutre over at du ikke får gjennom viljen din bringer ikke arbeidet med denne artikkelen noe videre. TommyG (d^b) 20. nov 2010 kl. 00:33 (CET)
Omtale av motstandere med subjektive karakteristikker representerer ikke et nøytralt ståsted. Hvem kaller hvem klimaskeptikere og hvorfor. Så enkelt er det. Kommisjonene som er satt opp har et nokså forskjellig mandat og har kommet med nokså forskjellige konklusjoner. Selv kommisjonene sier at deler av det de uttaler seg om er utenfor deres mandat, og da skulle si at de konkluderer samstemt er det overhodet ikke dekning for. Fordi to av disse kommisjonene representer de involvertes arbeidsgiver så er de en part i saken. Det de kommer med er et partsinnlegg, dermed kan de ikke tilleggs mer vekt enn de andre i saken. I utgangspunktet er det feil å snakke om kommisjonene som noen som konkluderer samstemt, men det er holdbart å vise til hva de hevder fordi det gir tilstrekkelig tolkingsrom. Fordi kommisjonene har såvidt forskjellig mandat burde de ikke vært omtalt i samme setning overhodet. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 00:47 (CET)
Da får du heller endre den subjektive karakteristikken da, heller enn å legge til ikke-verifiserte påstander. Samme med hva kommisjonene hevder, påstår eller konkluderer med. Dersom det som står der ikke stemmer, så blir det ikke noe mer riktig dersom du tar den lettvinte løsningen å slenger inn et ord som gir inntrykket av at det kun er snakk om løse påstander. Du får heller prøve å korrigere fakta enn å prøve å motvirke ubalanse i den ene retningen med å legge til ubalanse i den andre retningen. TommyG (d^b) 20. nov 2010 kl. 00:56 (CET)
Ikke-verifiserte påstander? At debattanter i klimadebatter blir omtalt som klimaskeptikere av motstanderne? Kanskje det er en idé å fjerne alle slike subjektive karakteristikker? =) To av de tre kommisjonene representerer arbeidsgiveren og kommer med utsagn om de ansatte, de gir rett og slett uttrykk for et partsinnlegg i en offentlig debatt. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 01:08 (CET)
"Guilt by association" er en velkjent retorisk taktikk fra klimaskeptikerne, og det ser ut til at du har til hensikt å bruke det for alt det er verdt i denne ikke-saken. Før du fortsetter bør du kanskje ta en titt på dette:
Nå er jo tittelen på artikkelen som er brukt som referanse for denne setningen «Climate sceptics claim leaked emails are evidence of collusion among scientists» ikke «What their opponents calls Climate sceptics, claim leaked emails are evidence of collusion among scientists». Personlig har jeg ingen sterke følelser i forhold til bruken av ordet «klimaskeptiker» og for min del, så kan man gjerne finne et mer passende uttrykk, dersom det er ønskelig. Det endrer dog ikke på det faktum at «klimaskeptiker» eller den engelske utgaven «climate sceptic» på ingen måte er et uttrykk som kun brukes av klimaskeptikernes motstandere, og jeg mener at det da blir feil å omtale «klimaskeptiker» som et begrep benyttet av klimaskeptikernes motstandere.
Når det kommer til det du hevder er partsinnlegg, så er vel problemet nettopp det at det er noe du hevder. At du anser de som partsinnlegg er ikke tilstrekkelig for å endre artikkelen til å gjenspeile denne oppfatningen, med mindre du samtidig oppgir en pålitelig kilde som støtter opp under dette. TommyG (d^b) 20. nov 2010 kl. 01:26 (CET)
Kanskje det er enklere om du forklarer hvorfor vi ikke skal følge den vedtatte retningslinja Wikipedia:Objektivitet i dette tilfellet. Dette er det vi har kalt vår versjon av nøytralt ståsted. En mer fullstendig retningslinje er den engelske en:Wikipedia:Neutral point of view, men denne er ikke retningslinje hos oss. Kanskje hvis du kan formulere et grunnlag utfra en av disse så kan vi finne ut om vi kan ha en artikkel om Climategate med bias? — Jeblad 20. nov 2010 kl. 01:40 (CET)
På hvilken måte har jeg påstått at vi ikke skal følge retningslinjer i forhold til NPOV ol? Den refererer dog til hvordan vi skal forhold oss, ikke til hvordan vi kan avfeie kilder eller ikke. For å sitere fra siden du lenker til «This means representing fairly, proportionately, and as far as possible without bias, all significant views that have been published by reliable sources.». Mener du da å påstå at disse granskningene ikke kan betegnes som «reliable sources»? Jeg vet ikke helt hvilket grunnlag du mener jeg skal formulere ut ifra disse retningslinjene utover det som faktisk står i disse artiklene. TommyG (d^b) 20. nov 2010 kl. 01:56 (CET)
Bruk av kilder faller under verifiserbarhet, og selv om det også er et problem med referanseshopping på disse artiklene så var det ikke det jeg tenkte på. Utfra det du skriver så virker det som om du ønsker en større frihet i subjektive karakteristikker og da må det på noe vis forsvares fordi retningslinja om nøytralt ståsted er «absolutt og ikke gjenstand for forhandlinger». Det er da også objektivitet (nøytralt ståsted) som er tema for denne tråden. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 02:05 (CET)
Er det fremdeles bruken av begrepet «klimaskeptiker» du da prater om? Hvis ikke, så må jeg innrømme at jeg ikke skjønner hva det er du prøver å si. Dersom det er det, så er disse «subjektive karakteristikkene» som du kaller det, et veldokumentert og utbredt begrep, som på ingen måte kan sies å være et uttrykk kun brukt bland «klimahysterikerne», slik din endring av artikkelen ga inntrykk av. Dersom du i artikkelen ønsker å påstå at «klimaskeptiker» er et negativt laddet begrep med opphav i «klimahysteriker»-leiren, så må du nesten understøtte denne påstanden med en referanse som beskriver denne sammenhengen. TommyG (d^b) 20. nov 2010 kl. 02:14 (CET)
Nei det er ikke kun den subjektive karakteristikken «klimaskeptikere» som er problemet. For å sitere meg selv fra starten av tråden: «I dette tilfellet har vi en situasjon hvor deler av hendelsesforløpet er uomtvistelig, og hvor to parter har tildels motstridende syn på tolkingen. Det er da viktig at vi forholder oss til hvem som mener hva uten å fordype oss i hvilken parter som har rett.» Artikkelen halter hele veien på lik linje med veldig mange andre artikler om klima og klimaproblemer. Den ene siden omtales som klimaskeptikere som kommer med påstander, mens den andre siden er forskere som konkluderer. Virkeligheten er at det er seriøst arbeidende forskere på begge sider, men i dette tilfellet var det noen forskere involvert på ene siden som hadde litt manglende kunnskaper og viste litt liten samarbeidsvilje og så ble de oppdaget – woopsie! Dette er ikke gjenfortalt på en nøytral måte slik jeg vurderer det og derfor merket jeg artikkelen med {{objektivitet}}. — Jeblad 20. nov 2010 kl. 02:34 (CET)

Hva skjer'a?[rediger kilde]

Det er litt underlig å se på hvordan diskusjon om et par graders oppvarming kan skape så høy temperatur (pling!). Men skal vi komme noe videre, er det kanskje et poeng å ta noen skritt tilbake først. Artikkelen om Climategate (og ja, jeg synes fortsatt dette navnet er det greieste, men jeg vil ikke gjøre det til noen kampsak) er blitt til gjennom til dels intensive diskusjoner over noen måneder. Det stilna av i august. Jeg trudde da at vi var kommet til noe det kunne være enighet om. Det er naturligvis alltid åpent for tilføyelser og forbedringer, men jeg må vedgå at Jeblads krasse kommentarer til sjølve grunntonen i artikkelen kom overraskende.

Jeg synes nok Jeblad har en tendens til å framstille objektivitet som noe vel objektivt. Men sånn er det jo ikke. Det vil alltid kunne være uenighet om hva som er et nøytralt ståsted, hva som er objektivt, hva som er verifiserbart og hva som er en god referanse. Men når Jeblad synes teksten er inobjektiv, så er det et legalt standpunkt, og vi plikter å se på innvendingene med friskt blikk. Det er sånn Wikipedia er på – på godt og vondt. Dette er et forsøk på dette. Dessverre er ikke Jeblad alltid like presis og lett forståelig, så jeg må tolke utsagna hans. Håper det ikke blir for ille.

Bruken av utsagnsverb. Det er allment akseptert at ulike utsagnsverb (si, hevde, plapre osv) har ulik valør og at valget av verb vil farge framstillinga. «Påstå» og «hevde» gir en annen verdi enn «fastslå» og «konkludere». Dette er ikke negativt i seg sjølv, men krever litt gjennomtanke. Når vi snakker om kontroversielle spørsmål, er det ikke urimelig å bruke «hevde» om raske utsagn fra enkeltpersoner (for eksempel i intervjuer eller blogger). Tilsvarende kan det forsvares å bruke «konkludere» om det som står i sammendraget av en vitenskapelig artikkel eller ei offentlig gransking. Slike tekster har jo til formål nettopp å vurdere for så å konkludere. (Hvilket ikke er det samme som å komme opp med sannheta.)

I ingressen brukes blant annet følgende utsagnsverb:

  • påstått at e-postene kunne dokumentere (visse forhold blant forskerne)
  • fremmet påstander om (brudd på informasjonslovene)
  • konkluderer med (at det ikke er hold i deler av kritikken)
  • har uttalt (noe om statistikkbruk)

Jeg er enig at dette kan virke noe ubalansert. Jeg foreslår (1) derfor at setninga som begynner med «Det ble blant annet påstått at e-postene kunne dokumentere at klimaforskerne ...» endres til «Anklagene gikk blant annet ut på at klimaforskerne ...». Setninga som begynner med «Det ble videre fremmet påstander om at ...», endres til (2) «Andre anklager gikk på at ...». Som en følge av dette må siste ordet i avsnittet endres fra «påstandene» til «anklagene» (3).

Når det gjelder granskningene, så mener jeg altså fortsatt at «konkludere» er et greitt verb, uansett om en er enig i konklusjonen eller ikke. Imidlertid, konklusjonen som nevnes går på fakta om klimaendringer, og dette er jo ikke nevnt som en påstand/anklage tidligere i ingressen. Dette er en svakhet. Vi bør ha inn ei setning med referanse om dette i første avsnitt. Jeg skal prøve å komme opp med ei formulering (4) i løpet av helga, om ingen andre er før meg.

Jeg ser at orda «nokså samstemt» om konklusjonene kan frastå som original forskning, så jeg foreslår at de strykes (5).

Ellers synes jeg ingressen framstår som grei. Så får vi se etter hvert om det trengs mer opprydding i verbbruken nedover i artikkelen.

Granskingenes status. Jeblad har en kritikk her som jeg ikke får heilt grep om. Det er saktens riktig at to av komiteene blei nedsatt av arbeidsgiveren UEA, men dette framgår jo tydelig av brødteksten om dem. Det er ikke alt som kan få plass i en ingress. At de driver med kvitvasking er vanskelig å se, såpass krass kritikk som de faktisk kommer med. Jeblad har gjengitt deler av denne i et innlegg her, riktig nok med tillegg av noen – etter mi mening – nokså fantasifulle utlegninger. Alle sitatene han kommer med, står faktisk også gjengitt i artikkelen vår, så jeg sliter som sagt med å forstå hva som problemet. Vi kan naturligvis legge inn et avsnitt om at noen (hvem?) mener at granskingene har feil og mangler. Det er fritt fram å komme med forslag til slike tekster.

Ordet «klimaskeptiker». Jeg er usikker på om dette ordet har en spesielt negativ klang. Den organiserte gruppa av disse her i Norge kaller seg «klimarealister», men det er vel åpenbart for å oppnå en positiv klang. Det er to kilder knytta til bruken av «skeptiker» i ingressen. Den ene bruker ordet i overskrifta si. Den andre bruker «global warming skeptics» i brødteksten. Jeg kan ikke se at noen av dem gjør det i utprega negativ hensikt.

En annen sak er at vi neppe kan dokumentere påstanden om at anklagene kommer «i hovedsak fra klimaskeptikere». Jeg foreslår (6) derfor at vi sletter akkurat de fire orda i ingressen. Så får det heller framgå av den videre artikkelen hvem som mener hva. (Det er ellers en uheldig tendens – blant annet i artikkelen vår om klimaskepsis – til å framstille skeptikerne som ei fasttømra gruppe.)

Jeg trur dette er så langt jeg makter å være saklig i dag. Hilsen GAD 20. nov 2010 kl. 13:45 (CET)

Da ingen kommentarer er kommet til dette, er ingressen endra i samsvar med forslaga. Samtidig har jeg gjort noen mindre endringer av typen språkvask. GAD 1. des 2010 kl. 12:57 (CET)
Som nevnt synes jeg det vil være en fordel om vi får inn noe i ingressen om at Climategate også blei brukt til allmenn kritikk av IPCC/global oppvarming. Jeg foreslår følgende tekst som siste setning i første avsnitt av ingressen:
I tillegg til å være utgangspunkt for anklagene mot de involverte forskerne ble affæren brukt mer generelt til økt kritikk av hypotesen om menneskeskapt global oppvarming og konklusjonene til FNs klimapanel.
Som note til dette foreslår jeg følgende:
Denne sammenhengen ble forsterket av at e-postene ble offentliggjort bare kort tid før FNs klimakonferanse i København. Se f.eks. en artikkel av Joseph d'Aleo: «Climategate: Something’s Rotten in Denmark … and East Anglia, Asheville, and New York City» i Pajamas Media 15. desember 2009. («The Climategate whistleblower proved what those of us dealing with data for decades know to be the case — namely, data was being manipulated. The IPCC and their supported scientists have worked to remove the pesky Medieval Warm Period, the Little Ice Age, and the period emailer Tom Wigley referred to as the "warm 1940s blip," and to pump up the recent warm cycle.»)
Hilsen GAD 24. nov 2010 kl. 12:46 (CET)
Jeg støtter dette forslaget, men bytt ut "hypotese" med noe som er mer vitenskapelig passende. --Kooper 24. nov 2010 kl. 14:39 (CET)
Forslaget er lagt inn, slik det er sitert. Jeg er åpen for at det kan finnes bedre ord enn hypotese, men trenger i så fall innspill om alternativer. GAD 1. des 2010 kl. 12:57 (CET)

Flere (men konkrete) objektivitetproblemer[rediger kilde]

ICO[rediger kilde]

Både i ingressen og i artikkelen sies at ifølge ICO brøt UEA loven ved å ikke offentliggjøre data. Dette er basert på et tidlig presseoppslag, som i følge parlamentsrapporten er korrigert av ICO ved at de presiserer at de ikke kan konstatere lovrudd før en etterforskning er utført. ICO får også rimelig besk kritikk fra komiteen for å ha vært sent ute med denne oppklaringen, se punkt 91 i parlamentsrapporten.

Jeg mener dette betyr ar ICO må tas ut av ingressen; kritikken fra de 3 komiteene på dette punktet er jo tilstrekkelig klar i seg selv, uavhengig om lovbrudd er dokumentert. I selve artikkelen kan ICO vurderes beholdt, men man må gjengi hele historien - dvs presisere intet straffbart dokumentert av ICO, men også at ingen skikkelig etterforskning utført pga den for korte foreldelsesfristen. I tillegg bør det vurderes å ta med punktet om at parlamentskomiteen sier at 6-måneders fristen i loven bør revurderes basert på denne saken, se punkt 95. Det kunne vel høre hjemme under konsekvenser. AMR 26. nov 2010 kl. 02:21 (CET)

Hei AMR. Jeg er på mange vis enig med deg både i dette tilfellet og i de to nedafor. Men det er et men. Artikkelen omfatter en «affære», noe jeg oppfatter som en konkret hendelse som av en eller annen grunn vekker interesse utover det en ellers skulle tru. Det er derfor et poeng i beskrivelsen av Climategate å få med et visst spekter av de samtidige kommentarene, også de som det seinere viste seg å ikke være hold i. Dette med påstandene om lovbrudd bør derfor med, men også at det ikke blei etterforskning. Jeg synes teksten er ganske velbalansert på dette punktet, særlig tatt i betraktning den skarpe kritikken ICO likevel gir (se note Webster). Om dette fortjener plass i ingressen, er en annen sak, men vel resultatet av et tidligere kompromiss. Et alternativ er å opprette et avsnitt om Etterforskninger.
På samme vis: Om en i ettertid skal skjønne affærens betydning, så er det et poeng å vise noen reaksjoner. Det indikerer stemninga. Kvalheims utsagn (ditt poeng nedafor) er et eksempel på dette. Hvorfor han er valgt ut, veit jeg ikke, men han er vel like god som mange andre til å representere dette synet. Hilsen GAD 26. nov 2010 kl. 07:07 (CET)

Whistleblower-antydningen[rediger kilde]

Artikkelen har fra første versjon gjengitt Grahams generelle synsing om sannsynlig innsider. Det godtgjøres ikke på noen måte hvorfor Grahams syn skulle være spesielt notabelt. Formodningen er ubekreftet etter et helt år, tvert i mot antyder Nature det motsatte, http://www.nature.com/news/2010/101115/full/468362a.html. Hele innslaget bør derfor lukes ut av artikkelen. Enkelte håper (se GADs innlegg lenger oppe) jo på en insider, fordi det vil understøtte tesen om at vi har å gjøre med korrupte forskere, men å bevisst så tvil på denne måten bryter vel med Wikipedia's prinsipper.AMR 26. nov 2010 kl. 02:21 (CET)

Klimamafia?[rediger kilde]

Utsagnet inneholder jo lite informasjon i seg selv, men har kanskje(?) verdi i og med at det sier noe om stemningen. Enten bør utsagnet fjernes, eller det bør dokumenters hvorfor Kvalheim er notabel i denne sammenheng, kanskje ved at han får sin egen artikkel. Slik det står nå, bærer det preg av at noen har håndplukket et POV tabloid-utsagn. AMR 26. nov 2010 kl. 02:21 (CET)

Flytting - nok en gang[rediger kilde]

Da er det vel på høy tid å lodde stemningen rundt flytteforslaget enda en gang, spesielt siden det har vært stille her i mange måneder nå. Nesten en tredjedel av de fremmedspråklige Wikipedia-versjonene som denne artikkelen lenker til har nå gått bort fra navnet "Climategate". Så jeg spør: Er det noen som har noe imot at artikkelen blir flyttet til et av de to flytteforslagene som nå ligger ute? --Kooper 4. apr 2011 kl. 17:07 (CEST)

Imot flytting. Er også imot å diskutere det. — Jeblad 4. apr 2011 kl. 21:33 (CEST)
For For. Jeg mener at flytting er helt opplagt, for ikke å si nødvendig. Den nåværende tittelen er ren propaganda, og det bør ikke wikipedia være bekjent av. Navnet «Climategate» ble jo brakt i omløp av oppvarmingsfornektende nettsteder for å suggerere en parallell til Watergate-skandalen. Helt uavhengig av at sammenligningen halter (i Watergate ble det brukt lovlige midler for å avsløre ulovligheter, i CRU-saken ulovlige midle for å avsløre lovligheter), tar vi altså parti ved å bruke denne betegnelsen. (Vi kunne heller ikke omtale bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010 som det vellykkede smellet, selv om flertallet av verdens blogger og/eller aviser hadde valgt denne betegnelsen.) Kort og godt: flytting jo før jo heller. Hanno 5. apr 2011 kl. 18:19 (CEST)
Artiklene på de store/største språkutgavene svensk, tysk, fransk og engelsk har andre navn, støtter Hanno i at det er mest korrekt å flytte artikkelen til et annet navn. Ulf Larsen 6. apr 2011 kl. 09:44 (CEST)
Støttes. WP:POVTITLE trumfer over WP:COMMONNAME. Eisfbnore 6. apr 2011 kl. 09:51 (CEST)
Flytting er ikke galt, men jeg synes fortsatt det er unødvendig og viser til tidligere argumentasjon, som blant annet finnes nederst i debattarkiv 2010. Innvendingene mine mot flytting er hittil ikke kommentert av forslagsstiller eller andre. Hilsen GAD 6. apr 2011 kl. 12:07 (CEST)

Jeg var ikke klar over GADs innvending mot flytting og gjengir det her, kan ha interesse for flere:

«Jeg synes flytting virker upraktisk. Hendelsen er godt kjent under begrepet Climategate, mens det foreslåtte navnet ikke vil hjelpe noen som søker etter en artikkel om emnet. Det er saktens riktig at -gate-suffikset er ment å indikere at det har vært en skandale. Men dels trur jeg det etter hvert er så mye brukt og misbrukt at det har mista sin skandaliserende verdi, og dels er det jo nettopp skandalebeskyldningene som gjør hendelsen artikkelrelevant.»

Ut fra at artikkelen bør ligge der man forventer å finne den så endrer jeg med basis i overnevnte mitt standpunkt, fra for til mot flytting, det virker som argumentene for å ha artikkelen på dette navnet er tyngst. mvh - Ulf Larsen 6. apr 2011 kl. 12:45 (CEST)

All den tid Climategate opprettholdes som omdirigeringsside til artikkelen, forstår jeg ikke argumentasjonen om at hendelsen er «godt kjent» under dette begrepet. I andre sammenhenger der f.eks. en forkortelse (USA), en uoffisiell navneform (Vatikanet), en skrivefeil (Søramerika) eller en tendensiøs betegnelse (Lappland) er «godt kjent», brukes likevel den uforkortede, offisielle, korrekt skrevne og ikke-tendensiøse betegnelsen som oppslagsord. De andre kan få hver sin omdirigeringsside. Hvorfor skal man avvike fra dette prinsippet her? Hanno 14. apr 2011 kl. 22:55 (CEST)
En åpenbar forskjell er at det i de fire nevnte eksemplene finnes offisielle betegnelser. Det gjør det ikke på saken vi diskuterer her. Der finnes det en vanlig brukt betegnelse (dagens artikkelnavn), som det foreligger en del argumenter mot og en del for. Og så har vi et forslag om flytting til et av to beskrivende artikkelnavn, som virker å være konstruert for anledninga. For begge to får jeg nøyaktig ett treff i Google, og det er til flytteforslaget. Hilsen GAD 14. apr 2011 kl. 23:12 (CEST)
Som jeg har påpekt før, er det ikke så uvanlig at uforutsette hendelser mangler et offisielt navn, jf. bombeangrepet ved T-banen i Moskva 2010. Det er altså overhodet ikke spesielt for CRU-saken. Men at en hendelse mangler et offisielt navn, betyr heller ikke i andre sammenhenger at man kan gi en tendensiøs tittel til artikkelen. Grunnen er nok at en partisk tittel av de fleste wikipedianere betraktes som et større problem for wikipedia enn den påkjennelsen enkelte brukere kan bli utsatt for hvis de opplever å bli omdirigert til artikkelen de lette etter. Hilsen, Hanno 17. apr 2011 kl. 16:53 (CEST)
Etter å ha lest gjennom denne diskusjonen satt jeg med inntrykket av at det var presentert bedre argumenter for flytting enn mot, så jeg flyttet siden. Tok med Climatic Research Unit istedetfor University of East Anglia i tittelen, siden det ikke lekket epost fra hele universitetet. – Danmichaelo (δ) 22. okt 2012 kl. 15:36 (CEST)
For min del er jeg fortsatt imot å flytte artikkelen vekk fra begrepet saken er mest kjent under. — Jeblad 22. okt 2012 kl. 20:09 (CEST)
Helt greit, men jeg leste «Er også imot å diskutere det» som at du meldte deg ut av diskusjonen. – Danmichaelo (δ) 23. okt 2012 kl. 00:57 (CEST)
Diskusjonene på denne siden er mer skyttergravskrig enn noe annet sted på Wp og ytterst lite vettugt kommer ut av dem. Hvis en da ikke regner utsagn om hva de fleste wikipedianere mener som givende, eller bagatellisering av høyst vesentlige detaljer. Climategate og bortforklaringene er et sammensurium av tvilsomme tolkinger av data og roller. Tror det hele blir bedre fremstilt ved å kalle en spade for en spade istedenfor å pynte på virkeligheten. — Jeblad 23. okt 2012 kl. 19:10 (CEST)
Men også skyttergravskriger må avsluttes. For ordens skyld kom jeg til denne artikkelen fra Kategori:Artikler som bør flyttes, og har ikke fulgt med på den tidligere (mesteparten her skjedde vel før jeg ble aktiv på WP). Flytteforslag skal ikke stå ubehandlet i over et år, så jeg tok en avgjørelse basert på argumentene ovenfor. Jeg ser imidlertid fordeler og ulemper med begge navnene, og tror egentlig det blir suboptimalt uansett. Men det er ikke å pynte på virkeligheten å gi noe en nøytral tittel, og en mest mulig nøytral tittel virker å foretrekke når det er usikkerhet/uenighet om tittelen. – Danmichaelo (δ) 24. okt 2012 kl. 00:00 (CEST)

Lekkasje?[rediger kilde]

Jeg har tidligere argumentert mot å flytte artikkelen fra det navnet «alle» kjenner og «de fleste» bruker, til et påhitt som «ingen» ville finne på søke etter. Det er likevel ikke veldig viktig for meg – som flere har sagt, vår strålende omdirigeringsfunksjon hjelper folk å finne fram. Noen må ta avgjørelser i blant, så ros til Danmichaelo for det. Jeg vil imidlertid avgrense meg mot påstanden om at det nye navnet er nøytralt. I min tankeverden er en «lekkasje» av informasjon noe som styres innafra. Kan vi fastslå at det er det som har skjedd? Artikkelen har kilder som antyder både det ene og det andre. Jeg har ikke fulgt med på saken det siste året, så det er mulig det er kommet mer konkluderende informasjon. Med dagens navn burde da slikt inn i artikkelen. Hilsen GAD (diskusjon) 24. okt 2012 kl. 08:36 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 14 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jun. 2017 kl. 17:07 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 05:49 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2017 kl. 18:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. des. 2017 kl. 06:07 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. nov. 2018 kl. 10:57 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. mai 2019 kl. 03:56 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. jul. 2019 kl. 09:30 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2019 kl. 23:44 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. jul. 2021 kl. 01:54 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jan. 2022 kl. 11:06 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. feb. 2023 kl. 10:26 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen E-post-lekkasjen ved Climatic Research Unit. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. feb. 2024 kl. 19:03 (CET)[svar]