Diomede Falconio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diomede Falconio

Diomede Falconio O.F.M. (født 20. september 1842 i Pescocostanzo ved erkeabbediet Monte Cassino i Italia, død 8. februar 1917 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Fransiskanerordenen sendte ham til USA etter at han hadde avlagt de evige løfter, og han ble presteviet i Buffalo i 1866. Han virket i USA i mange år, og senere kom han til Canada. Det var meningen at han skulle bli biskop der, for bispedømmet Grace Harbor. Imidlertid ville ikke Irish Benevolent Society tenke seg noen italiensk biskop, og dermed ble han tilbakekalt til USA. Etter noen flrer år svirke der, returnerte han i 1883 til Italia der han var kalt til sentrale verv i sin orden. Han var biskop av Lacedonia 18921895, og deretter erkebiskop av Acerenza e Matera 18951899.

Han var deretter apostolisk delegat for Pavestolen i Canada 18991902, og i USA 19021911.

Han var prefekt for Kongregasjonen for ordensfolket 19161917.

Han ble kreert til kardinal i 1911 av pave Pius X.

Han deltok ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV.


Forgjenger:
 Domenico Serafini 
Prefekt for Kongregasjonen for ordenslivet
Etterfølger:
 Giulio Tonti