Dikumarol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dikumarol
[[Fil:|200px|]]
Kjemiske egenskaper

Dikumarol er et stoff som også går under navnene dikumarin,[1] bishydroksykumarin,[2] eller 4-hydroksy-3-[(4-hydroksy-2-oksokromen-3-yl)metyl]kromen-2-one.[3]

Dikumarol er en sterk antagonist til K-vitamin. Dette betyr at dikumarol hindrer blodet i å koagulere seg, på samme måte som warfarin.[4] Derfor har også dikumarol vært brukt som et blodfortynnende middel og rottegift.[5] Dikumarol blir dannet på en naturlig måte, når kumarinholdige planter gjærer med mugg fra slektene strålemuggslekta (Aspergillus) og penselmuggslekta (Penicillium).[6] Noe som gjør at disse kumarinholdige artene kan bli en dødelig affære, om fôret inneholder muggent høy eller silofôr.

LD50 med mere[rediger | rediger kilde]

Dikumarol[rediger | rediger kilde]

Det er målt ut følgende LD50-doser på dikumarol:

  • Hund
    • Én hund døde av (LDLo) 40 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[7]
  • Kanin
    • 75 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[8]
    • 22 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[9]
  • Marssvin
    • 59 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[10]
  • Mus
    • 233 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[11]
    • 91 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)[12]
    • 50 mg/kg kroppsvekt s.c. (subcutan - injisert under huden (i underhudsfettet))[13]
    • 42 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[14]
  • Rotte
    • 52 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[15]
    • 250 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[16]

Warfarin[rediger | rediger kilde]

En kan sammenligne disse verdiene med warfarin, som er mye brukt som blodfortynnende medisin og rottegift:

  • Gris
    • 1 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[17]
  • Hund
    • 3 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[18]
  • Kanin
    • 800 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[19]
  • Katt
    • 6 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[20]
  • Kylling
    • 942 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[21]
  • Marssvin
    • 180 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[22]
  • Menneske
    • Én kvinne døde av (LDLo) 0,25 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[23]
    • Én kvinne døde av (LDLo) 15 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[24]
    • Én mann døde av (LDLo) 10,2 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[25]
    • Ett menneske døde av (LDLo) 6,667 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[26]
  • Mus
    • 3 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[27]
    • 750 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)[28]
    • Én rotte døde av (LDLo) 800 mg/kg kroppsvekt (subcutan - injisert under huden (i underhudsfettet))[29]
    • 165 mg/kg kroppsvekt i.v. (intravenøs - injisert i venen)[30]
    • 60 mg/kg kroppsvekt unevnt (ikke rapportert eksponeringsmetode)[31]
  • Rotte
    • 1,6 mg/kg kroppsvekt p.o. (per oral - spist eller drukket)[32]
    • LC50 320 mg/m3 luft (innhalering)[33]
    • 1 500 mg/kg kroppsvekt derm ( hatt på huden)[34]
    • Én rotte døde av (LDLo) 420 mg/kg kroppsvekt i.p. (intraperitoneal - injisert i bukhinnen)[35]
    • 50 mg/kg kroppsvekt unevnt (ikke rapportert eksponeringsmetode)[36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  2. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  3. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  4. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  5. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  6. ^ Frohne og Pfänder (2005) & s. 199.
  7. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  8. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  9. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  10. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  11. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  12. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  13. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  14. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  15. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  16. ^ Dikumarol i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  17. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  18. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  19. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  20. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  21. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  22. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  23. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  24. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  25. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  26. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  27. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  28. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  29. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  30. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  31. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  32. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  33. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  34. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  35. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.
  36. ^ Warfarin i PubChem. Besøkt 9. oktober 2022.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 302. ISBN 978-0-88192-952-2. 
  • Frohne, Dietrich; Pfänder, Hans Jürgen (2005). Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. s. 199. ISBN 0-88192-750-3. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dikumarol&oldid=23015822»