Det yngre Tang-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
后唐
Hòutáng
Yngre Táng
Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Dàmíng (923)
Luoyang (923-36)
Styreform Monarki
Statsoverhode Keiser
Offisielle språk Sen middelkinesisk
Statskirke Kinesisk religion, buddhisme og daoisme
Eksisterte Mai 92311. januar 936

Yngre Táng (hanzi: 后唐; hanyu pinyin: Hòutáng) var et kortlivet dynasti i kinesisk historie, et av de fem dynastiene i de fem dynastiers og ti kongedømmers tid. Det var også det første av tre dynastier hvor keiserne var shatuoer, et tyrkisk folkeslag. På høyden av sin makt kontrollerte Yngre Táng mesteparten av Nord-Kina.

Opprettelsen[rediger | rediger kilde]

Etter at Tang-dynastiet hadde falt i 907, utviklet det seg et rivaliserende forhold mellom det etterfølgende Yngre Liang-dynastiet, grunnlagt av Zhu Wen, og Staten Jin i dagens Shanxi, grunnlagt av Li Keyong. Dette forholdet ble ikke avsluttet da Li Keyong døde i 908, og hans sønn Li Cunxu fortsatte med å utvide Jins territorier på bekostning av Yngre Liang. Li Cunxus allianse med khitanerne, som i likhet med shatouene var et nomadefolk fra steppene i nord, var en viktig faktor i shatuoenes territorielle framgang og seier i striden mot Yngre Liang.

I 923 klarte Li Cunxu å styrte det Yngre Liang-dynastiet, og han erklærte seg så for keiser av det Yngre Táng-dynastiet, som han kalte "det gjenopprettede Táng." På grunn av dette flyttet han også hovedstaden tilbake til Luoyang, som i de siste årene hadde vært Táng-dynastiets hovedstad.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

I likhet med de andre dynastiene i denne perioden, ble også Yngre Táng et kortlivet regime, som bare styrte i tretten år. Li Cunxu hersker i bare tre av disse, da han ble drept under et opprør startet av offiserer i 926.

Li Keyongs adoptivsønn Li Siyuan overtok etter Li Cunxus død, men forholdet til khitanene hadde blitt dårligere. Indre stridigheter preget dynastiets siste ti år, og disse endte med dynastiets fall i 936, da Shi Jingtang, Li Siyuans svigersønn og også en shatuo, gjorde opprør og med hjelp av khitanske soldater stormet hovedstaden, hvor han grunnla det yngre Jin-dynastiet.

Territorier[rediger | rediger kilde]

På høyden av sin makt hersket Yngre Táng over større områder enn det Yngre Liang hadde gjort. Ikke bare hersket dynastiet over alle områdene i Nord-Kina som også hadde ligget under Yngre Liang, men det inkluderte også dets base i Shanxi og områdene rundt Beijing og Shaanxi, som Yngre Liang aldri hadde hatt full kontroll over. Yngre Tángs største territorielle erobring fant sted i 925, da Det tidlige Shuriket med sitt senter i dagens Sichuan ble erobret. Sichuan fikk tilbake sin uavhengighet da Yngre Shu ble opprettet i 934, kort tid før Yngre Táng ble styrtet.

Hòutángs herskere[rediger | rediger kilde]

Tempelnavn Posthumt navn Personlig navn Regjeringsperiode Æranavn
Zhuāngzōng (莊宗) Ikke brukt Lǐ Cúnxù (李存勗) 923-926 Tóngguāng (同光) 923-926
Míngzōng (明宗) Ikke brukt Lǐ Sìyuán (李嗣源) eller Lǐ Dǎn (李亶) 926-933 Tiānchéng (天成) 926-930
Chángxīng (長興) 930-933
Fantes ikke Mǐn (閔) Lǐ Cónghòu (李從厚) 933-934 Yìngshùn (應順) 933-934
Fantes ikke Mòdì (末帝) Lǐ Cóngkē (李從珂) 934-937 Qīngtaì (清泰) 934-937