Det keiserlige astronomibyrå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det keiserlige stjerneobservatorium i Beijing

Det keiserlige astronomibyrå (Qintianjian, 欽天監), var en avdeling under det svært viktige Ritestyret i det keiserlige styringsapparat under de senere dynastier.

Observatoriet ble opprettet av Yuan-dynastiet1200-tallet, og ble til å begynne med drevet av arabiske muslimer. Frem til 1600-tallet var det hele tiden ledet av en muslimsk anstronom. Observatoriet bestod av noen få astronomiske instrumenter som var montert på en opphøyet plattform innenfor palassmurene i Beijing. Svært mange var tilknyttet observatoriet, mens dets betydning hadde gått sakte men sikkert tilbake gjennom Ming-dynastiet, først og fremst fordi det ikke var særlig treffsikkert i dine observasjoner.

Forfallet snudde da jesuittiske astronomer kom fra Europa, og ble engasjert til å lede observatoriet ført av de senere Ming-keisere, og så av det nye Qing-dynastiets keisere.

Da jesuittene overtok på 1600-tallet var observatoriets eneste virkelige oppgave beregningen av og den årlige publikasjonen av den kinesiske kalender. Dette var en oppgave som lå inn under det keiserlige hoff og kalenderen var av meget stor betydning. Også politisk i forholdt til tributtstatene var den viktig: At de tilliggende naboland benyttet den kinesiske kalender var et uttrykk for den kinesiske keiserrikes opphøyethet. Meget prestisje var knyttet til at kalenderens beregninger av for eksempel sol- og måneformørkelser var korrekt.

Replika av pater Ferdinand Verbiests «stjerneglobus» av 1673, til bruk ved det keiserlige astronomibyrå i Beijing

Da de katolske misjonærene kom til Beijing hadde kvaliteten på beregningene forfalt kraftig. Det var fordi keiserne innså at de vestlige astronomiske metoder var overlegne at de ble gikk i oppgave å renovere kalenderberegningen fra bunnen av. Dette førte til konflikter, og misfornøyde kinesiske nasjonalistiske embedsmenn klarte for en kortere periode i 1660-tallet å få i stand en alminnelig misjonærforfølgelse, og fikk kastet observatoriets leder pater Adam Schall i fengsel og og dømt til døden. (Dødsdommen ble omgjort, pater Schall ble løsatt, men døde før han var blitt fullt rehabilitert.)

Etter dette mellomspillet ble jesuittene fullt ut rehabilitert, og utførte sitt kalenderarbeide til keiserens fulle tilfredshet så lenge de var virksomme ved observatoriet. I 1774 ble jesuittordenen oppløst, og etter noen år overtok lasaristenes kongregasjon arbeidet. Etterhvert forfalt arbeidet, likesom så meget annet under det sene Qing-dynasti. Til slutt ble astronomibyrået lagt inn under ministeriet for offentlig instruksjon i 1912, da Qing-dynastiet var brutt sammen.

Astronomenes observasjonsplattform er bevart i det moderne Beijing, og er blitt en av byens turistattraksjoner. (Se Det gamle observatorium i Beijing.)

Jesuitter (S.J.) og lasarister (C.M.) i ledende stillinger i Det keiserlige astronomibyrå under Qing-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Titlene:
(for øverste leder:)
  • Zhang Qintianjian shiwu (direktørtittel – pater Schalls tittel til systemet ble endret)
  • Zhili lifa (kalenderadministrator), tittel i bruk etter p. Schall og til tittelen ble endret i 1725
  • Jianzheng (direktør), byråkratisk oppgradering av tittelen fra zhili lifa i 1725
(lavere nivåer:)
  • Jianfu (visedirektør, embede skapt i 1718 og oppgradert i 1753) det var inntil fire, tidvis fem, jianfu samtidig
  • You jianfu (Høyre visedirektør, etter 1753) høyere rang enn jianfu)
  • Zhou jianfu (Venstre visedirektør, etter 1753) litt høyere rang enn you jianfu)
(opphold under kalenderstriden)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stanislav Juznic: «Letters from Augustin Hallerstein [1703-1774]», an Eighteenth Century Jesuit Astronomer in Beijing», i Journal of Astronomical History and Heritage 11 (2008) 3, s. 219-225