Fish

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Derek William Dick)
Gå til: navigasjon, søk
Skottland Fish
Derek William Dick
 Fish
Fish i 2010.
Født 25. april 1958 (56 år)
Dalkeith, Midlothian i Skottland
Sjanger Progrock, kunstrock, rock
Instrument Vokal
Aktive år 1981
Plateselskap EMI, Polydor
Tidligere band
Marillion

Derek William Dick (kallenavn Fish), født 25. april 1958 er en skotsk sanger, skribent og skuespiller. Etter en kort karriere som gartner og skogarbeider kom han i allmenhetens øye ved å bli med i bandet Marillion.

Fish forlot Marillion høsten 1988. Bandet hadde vært igjennom en eksplosiv vekst, og både Fish og bandet følte at suksessen kom til en uakseptabel pris. Store interne gnisninger, fraksjonering innen band og management, personlige problemer med alkohol og narkotika og et sterkt press fra bandets plateselskap EMI gjorde at Fish til slutt valgte å forlate bandet.

Til tross for bruddet med Marillion, var Fish kontraktsbundet til EMI. Solodebuten Vigil in a Wilderness of Mirrors kom derfor ut på EMI vinteren 1990, og var både en kommersiell og kritikerrost suksess. Til tross for store salgstall og høy mediaprofil, var Fish sterkt misfornøyd med kontrakten han hadde med EMI. Denne kontrakten var laget med Fish for å håndtere eventuelle solo-album han kunne utgi mens han fremdeles var å anse som et medlem av Marillion – økonomisk ga derfor det store salget lav uttelling og kunstnerisk var han nødt til å se på at EMI eide rettighetene til åndverket.

Konsekvensen var at Fish i 1990 derfor måtte slite seg gjennom to vesentlige rettssaker, først en runde i retten med Marillion hvor man måtte bli enige om en fordelingsnøkkel i forhold til inntekter fra de Marillionplater han hadde bidratt til (og hvor Fish også fikk tilkjent eierskapet til Mark Wilkinsons' kunstneriske covere til platene), samt en lengre prosess hvor Fish forsøkte å saksøke EMI for å ha tvunget han til å gjennomføre en kontrakt han selv mente var uriktig. Dette endte med et stort tap.

Fish knyttet raskt kontakt med Polydor Records, men brukte nesten to år på å komme ut med sitt neste solo-album, Internal Exile. Til tross for at dette albumet så Fish gjenforent med produsenten Chris Kimsey (produsent for Marillions største suksesser, Misplaced Childhood og Clutching at Straws) var albumet preget av en artist som forsøkte å omfavne for mange stilarter, som en konsekvens virket Internal Exile uinspirert og den store suksessen uteble. Polydor ble også sittende med store deler av kostnadene Fish tok med seg fra rettssaken mot EMI, og forholdet partene imellom surnet. Fish valgte derfor å utgi en CD med coverversjoner av 70-tallslåter, Songs from the Mirror, for å komme seg ut av kontrakten.

Fish opprettet Dick Bros Record Company i 1993. Som logo for selskapet benyttet han seg av firmalogoen til familiens gamle bensin- og servicestasjon i Haddington i Skottland.

Han slapp en god del 'offisielle bootleg' albumer for å finansiere selskapet. Selskapet ble senere solgt til Roadrunner Records. Etter han solgte selskapet til Roadrunner Records gikk det ikke så bra før han etablerte et nytt selskap, Chocolate Frogs, i 2001.

Navnet «Fish» sies å stamme fra flere forhold. Selv forteller han at han som ungdom hadde for vane å tilbringe lange lørdagsettermiddager i badet, frustrerte venner som ventet på at han skulle bli ferdig begynte å lure på om han «...kanskje var en fisk». Senere har Fish også fortalt at han som ungdom var svært opptatt av Chris Squire, bassist i legendariske Yes, som også har kallenavnet «The Fish», Squire ga også ut det legendariske soloalbumet «Fish Out of Water» på 70-tallet. Det er derfor lite som tyder på at det er mannens kapasitet for å drikke som har inspirert navnet.

Kanskje Fish's største talent er hans sangtekster. Hans introspektive sangtekster som ofte handler om personlige problemer og avhengigheter kan i mange sammenhenger kalles fin poesi. Noen av hans nyere arbeid inneholder lange passasjer i sanger hvor han prater med musikken spillende i bakgrunnen. Slike passasjer finnes i kortere (og færre) grad i hans sanger med Marillion.

Omslagsillustrasjonene på hans fire Marillion-albumer og de fleste av hans soloalbumer har blitt laget av kunstneren Mark Wilkinson.

Diskografi (solo)[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • 1990 Vigil in a Wilderness of Mirrors
  • 1991 Internal Exile
  • 1993 Songs from the Mirror (cover-sanger)
  • 1994 Suits
  • 1995 Yin (en samling av nyinnspilt materiale)
  • 1995 Yang (en samling av nyinnspilt materiale)
  • 1997 Sunsets on Empire
  • 1998 Kettle of Fish (samleplate)
  • 1999 Raingods with Zippos
  • 2001 Fellini Days
  • 2003 Field of Crows
  • 2005 Bouillabaisse, The Best Of Fish
  • 2007 13th Star

Live-album[rediger | rediger kilde]

  • 1993 Pigpen's Birthday
  • 1993 Derek Dick and his Amazing Electric Bear
  • 1993 Uncle Fish and the Crypt Creepers
  • 1993 For Whom the Bells Toll
  • 1993 Toiling in the Reeperbahn
  • 1994 Sushi
  • 1996 Fish Head Curry (kun 5000 kopier eksisterer)
  • 1996 Krakow
  • 1998 Tales from the Big Bus
  • 1999 The Complete BBC Sessions
  • 1999 The Haddington Tapes
  • 2000 Candlelight In Fog
  • 2001 Sashimi
  • 2002 Fellini Nights
  • 2003 Mixed Company
  • 2005 Scattering Crows
  • 2006 Return to Childhood
  • 2007 Communion

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]