Derailleur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et avhoppsgirsystem bestående av forgir og bakgir, kranktannhjul, tannkrans og kjede. Vaierne og girskifterne/hendlene er ikke vist.
Shimano XTR 970 derailleurgir.

Derailleurs eller avhoppsgir er en vanlig type girsystem for bruk på tråsykler. Det består av mekaniske armer som løfter eller dytter et kjede fra et tannhjul av én størrelse til et tannhjul av én annen størrelse på en kjedehjulsenhet, for dermed å endre utvekslingen mellom inngående og utgående løp.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Avhoppsgir ble funnet opp på slutten av 1800-tallet. Den franske sykkelturisten, skribenten og sykkelambassadøren Paul de Vivie (18531930), som skrev artikler under pseudonymet Velocio, fant i 1905 opp et to-girs bakgir av avhoppstypen, som han benyttet da han la ut på vei i Alpene.

Før avhoppsgiret kom, måtte syklisten gå av sykkelen og skifte hjul eller tannhjul på sykkelen. Enkelte konstruksjoner var slik at syklisten kunne snu sykkelhjulet, som da hadde tannhjul av forskjellig størrelse på hver side. I 1928 kom «Super Champion Gear» («Osgear») og Vittoria Margherita på markedet, etterfulgt av Campagnolo Cambio Corsa. Disse ble etterfulgt av girarmer med parallellogram-design. I 1937 ble avhoppsgir for første gang benyttet i Tour de France og syklistene kunne dermed endre utveksling i bakkene uten å bytte hjul. Avhoppsgir ble ikke vanlig på landeveissykler før i 1938 da Simplex introduserte sitt gir- og skiftersystem med vaier. I 1949 introduserte det italienske selskapet Campagnolo modellen Gran Sport, en oppdatert versjon av tidligere mindre kommersielt vellykkede løsninger. Dette blir ansett for det første moderne bakgir av avhoppstypen.

I 1964 fant det japanske selskapet Suntour opp det mer funksjonelle bakgiret med skråstilt parallellogram, som gjorde det mulig for bakgiret å holde en jevnere avstand til tannhjulene på kjedehjuls­enheten ettersom giret beveget seg sidelengs. Da patentene utløp, begynte andre produsenter å produsere gir med denne konstruksjonen. Alle dagens bakgir av avhoppstypen benytter skråstilt parallellogram-design.

Før 1990-tallet var det mange produsenter av avhoppsgir, deriblant Simplex, Huret, Galli, Mavic, Gipiemme, Zeus, Suntour og Shimano. Etter at Shimano i 1985 introduserte sine komplette girgrupper som krevde kompatible skiftere, girarmer, kjedehjulsenhet, kranktannhjul, kjeder, vaiere og vaierhylser ble de andre selskapene utkonkurrert én etter én. Enkelte selskaper, for eksempel Mavic, refokuserte på andre produkter, mens andre som Suntour gikk konkurs. I USA oppsto det enkelte mindre produsenter som laget high-end girarmer, deriblant Paul, Proshift og White Industries. Disse er idag samlerobjekter. Pr. 2010 leverer Shimano, Campagnolo og siden 2006 amerikanske SRAM avhoppsgir for landeveissykler. Shimano og SRAM lager også avhoppsgirsystem for terrengsykler. Suntour, Sun Race og andre mindre produsenter har introdusert moderne avhoppsgir med begrenset gjennomslag.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Moderne avhoppsgir består typisk av bevegelige girarmer som fjernopereres gjennom en bowden-vaier koblet til en skiftereenhet som oftest montert på sykkelens nederrør, stem eller styre. Når syklisten opererer skifteren vil endringen i vaierstrekk flytte girarmen sideveis. Tråkkes det samtidig på pedalene vil kjedet gripe tak i tenner på et tannhjul plassert til siden for det opprinnelige sporet, og rotasjonen medfører at kjedet flyttes fra det opprinnelige tannhjulet, et tannhjul av en viss størrelse, til et annet tannhjul, fortrinnsvis av en annen størrelse.

Nye avhoppsgirssystem fungerer ofte godt. Etter litt bruk kreves det ofte vedlikehold av vaier, tannhjul og kjede, eventuelt bytte av deler for at systemet skal fungere optimalt. Selv profesjonelle syklister har opplevd at kjedet har falt av tannhjulene, eller at girarmer og girøret på rammen har fått et slag og blitt ødelagt.[1][2]

Produsenter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jarle Brenna (27.08.2004). Gunn-Rita hadde panikk i to hundredeler. VG. Besøkt 02.09.2011. «Etter at giret bak på sykkelen ble klemt mot en stor stein, i en av de mange utforkjøringene, opplevde Gunn-Rita flere ganger at kjedet hoppet av sykkelen på tredjerunden.»
  2. ^ Klaus Eriksen (25.07.2004). Mistet kjedet foran skjebnespurten. VG.no. Besøkt 02.09.2011. «Thor Hushovd mistet kjedet foran den avgjørende spurten som kunne gitt ham den grønne poengtrøyen i Tour de France.»

Se også[rediger | rediger kilde]

syklingstubbDenne syklingrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.