Dennis Edwards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dennis Edwards (født 3. februar 1943 i Birmingham i Alabama) er en soul-sanger fra USA, mest kjent for å ha vært med i Motown-gruppa The Temptations i flere perioder.

Edwards hadde sin første opptreden som sanger bare to år gammel; det var i kirka der faren var prest. Da han var sju, flytta familien til Detroit, der han blant annet blei med i gospelgruppa Crowns of Joy. I 1961 starta han soul-/jazz-gruppa Dennis Edwards and the Fireballs. I 1967 blei han med i The Contours.

Da David Ruffin i 1968 fikk sparken fra The Temptations, blei Edwards henta inn som ny frontfigur. Han var sentral i gruppas nye psykedeliske funkstil, og han er hovedsanger på de to Grammy-vinnerne fra denne perioden, «Cloud Nine» (1968) og «Papa Was a Rollin' Stone» (1972).

Edwards fikk sparken fra gruppa i 1977, men kom tilbake i 1980. I 1984 gikk han igjen ut, erstatta av Ali-Ollie Woodson. Edwards gikk solo og hadde blant annet en slager med «Don't Look Any Further», en duett med Siedah Garrett. I 1987 var det samarbeidsproblemer mellom Woodson og The Temptations, og Edwards blei henta tilbake. To år seinere bytta de igjen, da Edwards fikk sparken for tredje gang.

På slutten av 1980-tallet gikk han sammen med to andre tidligere Temptation-medlemmer, David Ruffin og Eddie Kendricks, om prosjektet Ruffin/Kendrick/Edwards, former leads of The Temptations. Ruffin døde imidlertid i 1991 og Kendricks i 1992. Edwards satte så sammen ei gruppe som turnerte som Dennis Edwards & the Temptations. Etter søksmål fra Otis Williams i den originale gruppa blei navnet endra til The Temptations Review featuring Dennis Edwards. Med i denne gruppa er blant annet Paul Williams, sønnen til Temptation-originalen med samme navn.

Edwards har dattera Issa med Ruth Pointer i The Pointer Sisters.