Dennis Edwards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dennis Edwards
Født3. feb. 1943[1][2]Rediger på Wikidata
Fairfield[1][3]
Død1. feb. 2018[1][3][2]Rediger på Wikidata (74 år)
Chicago[1][4][3]
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
EktefelleRuth Pointer (1977ukjent)
BarnIssa Pointer
NasjonalitetUSA
Medlem avThe Temptations[1][3][4]

Dennis Edwards (født 3. februar 1943 i Fairfield tett ved Birmingham i Alabama,[5] død 1. februar 2018 i Chicago[6]) var en soul-sanger fra USA, mest kjent for å ha vært med i Motown-gruppa The Temptations i flere perioder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dennis Edwards hadde sin første opptreden som sanger bare to år gammel; det var i kirka der faren var prest. Da han var sju, flytta familien til Detroit, der han etter hvert studerte ved Detroit Conservatory of Music. der han studerte klaver og komposisjon, og ble med i gospelgruppa Crowns of Joy.[7]

Musiker[rediger | rediger kilde]

I 1961 starta han soul-/jazz-gruppa Dennis Edwards and the Fireballs. I 1967 blei han med i The Contours.[5]

Da David Ruffin i 1968 fikk sparken fra The Temptations, blei Edwards henta inn som ny frontfigur. Han var sentral i gruppas nye psykedeliske funkstil, og han var hovedsanger på de to Grammy-vinnerne fra denne perioden, «Cloud Nine» (1968) og «Papa Was a Rollin' Stone» (1972).[5]

Edwards fikk sparken fra gruppa i 1977, men kom tilbake i 1980. I 1984 gikk han igjen ut, erstatta av Ali-Ollie Woodson. Edwards gikk solo[klargjør] og hadde blant annet en slager med «Don't Look Any Further», en duett med Siedah Garrett. I 1987 var det samarbeidsproblemer mellom Woodson og The Temptations, og Edwards blei henta tilbake. To år seinere bytta de igjen, da Edwards fikk sparken for tredje gang.[5]

På slutten av 1980-tallet gikk han sammen med to andre tidligere The Temptations-medlemmer, David Ruffin og Eddie Kendricks, om prosjektet «Ruffin/Kendrick/Edwards, former leads of The Temptations». Ruffin døde imidlertid i 1991 og Kendricks i 1992. Edwards satte så sammen ei gruppe som turnerte som Dennis Edwards & the Temptations.[5] Etter søksmål fra Otis Williams i den originale gruppa blei navnet endra til The Temptations Review featuring Dennis Edwards.[8] Med i denne gruppa var blant andre Paul Williams, sønnen til The Temptations-originalen med samme navn.[5]

Edwards var en kort periode gift med Ruth Pointer i Pointer Sisters. Dattera Issa er også artist og har blant annet vært med i moras gruppe.[9]

Som medlem av The Temptations blei Edwards i 1989 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no2006062734, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13945443j[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d news.stlpublicradio.org, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Chicago Tribune, www.chicagotribune.com, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Oppslag om Edwards i Graham Betts: Motown Encyclopedia, AC Publishing 2014, ISBN 9781311441546.
  6. ^ Karoub, Jeff (3. februar 2018). «Dennis Edwards, Grammy-winning member of the Temptations, dies at 74». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 4. februar 2018. 
  7. ^ Otis Williams og Patricia Romanowski: Temptations, Rowman & Littlefield 2002, ISBN 9780815412182, side 134.
  8. ^ «Ex-Temptations Singer Dennis Edwards Loses His Court Battle To Use Temptations Name», i tidsskriftet Jet 18. januar 1999, side 36.
  9. ^ Ruth Pointer og Marshall Terrill: Still So Excited! My Life as a Pointer Sister, Triumph Books 2016, ISBN 9781633193420.
  10. ^ Omtale på nettstedet til Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 23. januar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]